Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mine beste støttespillere

Jeg har ofte hørt at et menneske kan forandre ens liv fordi de kan sette så mange dype spor. Jeg har møtt mange i den norske skolen.

SA STOPP: «Da jeg skulle ta fatt på det siste året mitt på videregående, var ikke alt som før. Jeg var vant til at skolen var noe av det jeg mestret enklest, men så sa det stopp», skriver Prableen Kaur, som takker læreren sin for at det etter hvert likevel gikk bra. I dag er verdens lærerdag. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
SA STOPP: «Da jeg skulle ta fatt på det siste året mitt på videregående, var ikke alt som før. Jeg var vant til at skolen var noe av det jeg mestret enklest, men så sa det stopp», skriver Prableen Kaur, som takker læreren sin for at det etter hvert likevel gikk bra. I dag er verdens lærerdag. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer

Se for deg læreren som kommer inn i klasserommet en mandag morgen. Kanskje er det litt overskyet ute, elevene småprater mens noen subber bort til bokhylla sin for å finne bøkene til timen. Læreren hilser, noen svarer. En er oppslukt i den siste tekstmeldingen fra kjæresten, en annen diskuterer gårsdagens fotballkamp med naboen. Omsider blir det stille, alle sitter på plassene sine, og læreren får endelig, nesten alles oppmerksomhet rettet mot seg.

Denne læreren gjør sitt ytterste for å gi disse unge menneskene de rette verktøyene for å kunne ta selvstendige valg, få faglig påfyll og kompetanse, og ikke minst: Læreren gjør sitt beste for at elevene skal stå rustet i møte med framtida.

Det er ingen enkel jobb å være lærer. Det er ikke alltid elevene er forberedt, eller hører på. Det er ikke alltid de er hyggelige, det kan hende de roper stygge ord og smeller døra igjen etter seg. Og der står læreren igjen, foran hele klassen og skal være en stødig voksenperson.

Som om det ikke er nok, leser lærerne om seg selv i avisa, ser at det debatteres om dem på tv og radio. «Norske lærere ditt, norske lærere datt.» Selvfølgelig har vi politikere et ansvar for å gjøre norsk skole bedre, for at flere skal utdanne seg som lærere, for at vi skal heve kvaliteten mer i skolen. Flere elever leser bedre og er flinkere i fellesskapsskolen, neste år øker Regjeringen lærertettheten med 600 nye lærere i ungdomsskolen. Det viktigste man kan sørge for er at læreren får tid til å ta seg av kjerneoppgavene sine.

Bak alle disse ordene, debattene som går i rykk og napp, er det mennesker. Lærere som kan være og er gode støttespillere i barn og ungdommers vanskelige år. Mennesker som tør å gi av seg selv for å løfte andre. I dag er det den internasjonale lærerdagen. Dagen ble vedtatt så tidlig som i 1966, og har blitt markert årlig siden 1994. Det er en anledning til å feire og promotere yrket til mennesker som står på hver dag i jobben som lærere.

Gjennom mine tretten år i norsk skole har jeg møtt lærere som har lært meg mye faglig, men også lært meg å være et bedre medmenneske. Jeg har møtt dem som har latt meg få frihet til å blomstre på mine egne premisser. En av dem har vært Håvard.

Da jeg skulle ta fatt på det siste året mitt på videregående, var ikke alt som før. Jeg var vant til at skolen var noe av det jeg mestret enklest, men så sa det stopp. Det gikk dårlig med karakterene, jeg mestret ikke alle fagene som før lenger. Håvard viste fleksibilitet i forbindelse med fravær og presset meg ikke til å prestere konstant. Vi diskuterte ulike arbeidsmetoder slik at jeg lærte meg det jeg skulle om det var hjemme eller på skolen. Jeg fikk ta prøvene i mitt tempo. Det gikk en måned, to, tre, også snudde det seg. Det begynte å gå oppover med karakterene, motivasjonen kom tilbake. Og jeg klarte å avlegge alle avsluttende eksamener og fullførte videregående. Takket være ham og andre imøtekommende lærere.

Jeg har ofte hørt at et menneske kan forandre ens liv fordi de kan sette så mange dype spor. Jeg har møtt mange i den norske skolen. Jeg har vært heldig som har hatt så mange lærer som har tatt vare på meg, og jeg har i ettertid flere ganger sagt til dem at det er takket være de små lyspunktene de skapte i klasserommet, gangene, i tilbakemeldingene sine som har gjort at jeg fullførte. Jeg tviler ikke på at jeg er den eneste.

Man hører ofte mennesker fortelle om sine beste lærer(e). En som kanskje lot en skrive en stil om noe man hadde interesse for, eller en som sørget for å inkludere alle. Historiene er mange, og det er godt, derimot tror jeg kanskje tilbakemeldinger er litt undervurderte. Kan vi ikke alle hylle vår(e) best(e) lærer(e) i dag? Det fortjener de. Jeg vil oppfordre flest mulig til å fortelle om et minne, et møte, en samtale, ja, hva som helst ved å bruke hashtagen #minbestelærer på ulike sosiale medier i dag. Gratulerer så mye til alle dere lærere som står på hver dag, takk for den fantastisk viktige jobben dere gjør!

Følg oss på Twitter