Mine damer og herrer, siste nytt fra Bergen: Nathalie Nordnes.

Brann er på vei ned. Natalie Nordnes (17) er på vei opp.

1. MARS 2002: Det er Spellemannspris, Sondre Lerche skal på scenen, han kommer i grå dress og hvit skjorte, han har til og med et hvitt tørkle i jakkelomma, en gentleman, en musiker med stil, og se!, han er ikke alene, han har tatt med seg en kvinne, hun er blond, hun er ung, hun har kjole, er det med sjakkmønster? Og hun synger duett med årets komet, det er vakkert, det er enormt, og det kringkastes, vi sitter i de tusen hjem, vi sitter med brus og potetgull, det flimrer i tv-stua, og vi spør:

Hvem er denne kvinnen? Hva heter hun? Hvor skal hun?

1. OKTOBER 2002: Nathalie Nordnes sitter i en vinbar i Bergen sentrum. Hun er 17 år, kledd i sort, hun sier hun er for ung til vin, kan jeg få Cola light? I løpet av de siste 18 månedene har Nathalie gått fra å være en anonym gymnaselev til å bli Bergens nye musikkmirakel. Kontrakten med talentkongen Per Eirik Johansen i EMI/Virgin er i boks. Låtene er spilt inn hos flinkisene Hans Petter Gundersen og Kato Aadland i Gjøa studio. Plata er snart klar. Verden venter.

- Hvem er du?

- Eg? Jeg er en jente fra Åsane som spilte klassisk piano i åtte år. Jeg hadde pianolærerinne, en koselig dame, og spilte Bach og Mozart. Men så sluttet jeg for to år siden, og begynte i stedet å lage mine egne låter. Det er kjekt å sitte ved pianoet i mange timer, knekke koder, se på akkordvariasjoner, sitte der og nynne og spille og finne melodier. Og alt etter hvilket humør jeg er i, kommer det gjerne en tekst, og teksten blir av og til god, og sånn holder jeg på.

- Hvordan vil du beskrive musikken din?

- Jeg lager popaktige jazzlåter eller jazzaktige poplåter. Alt ettersom.

- Du lager veldig fine sanger.

- Synes du det? Det var fint sagt. Jeg synes det er viktigere at noen få mennesker liker meg veldig godt enn at mange mennesker har et likegyldig forhold til meg. Hvis det danner seg en liten gruppe mennesker som liker meg kjempegodt, vil jeg være fornøyd. Men selvfølgelig: Hvis det danner seg en stor gruppe som liker meg kjempegodt, så er jo det enda bedre.

- Er det en fordel å være ung musiker i dag?

- Jeg håper at folk som hører musikken min ikke tenker at «dette var bra for å være en syttenåring.» Jeg vil at folk skal si at musikken min er god - punktum .

NATHALIE ER INSPIRERT AV Laura Nyro, Rickie Lee Jones og Joni Mitchell. I tillegg liker hun brasiliansk musikk som Gal Costa, Caetano Veloso, Gilberto Gil, Antonio Carlos Jobim og Milton Nascimento. I det hele tatt.

- Har du noen gang hørt på Madonna?

- Ja, og jeg synes det er gøy å danse til.

- Men du har ikke boybandplakater på jenterommet?

- Nei.

- Henger Mozart på veggen?

- Nei, ikke han heller. Men da jeg var veldig liten, var jeg fascinert av Bonnie Tyler. Det var før jeg utviklet smak.

- Hva synes du om Lene Marlin?

- Jeg husker da hun kom ut med «Unforgivable sinner». Det syntes jeg var utrolig fint. Men jeg utforsket henne ikke noe mer enn det.

- Men nå skal du jo sitte ved siden av henne på Virgins julebord.

- Skal jeg det?

- Ja, du og Lene Marlin og Röyksopp og Madrugada og Kings of Convenience og hele gjengen.

- Nei, det der har jeg ikke tenkt på.

NATHALIES TEKSTER ER LEKNE. Hun synger ofte om kjærlighet. Og hun synger oftest om jenter.

- Jeg liker å sette meg inn i roller og personligheter som ikke er meg, men som folk kan identifisere seg med. Og disse personlighetene er ikke nødvendigvis så veldig smarte, heller. Hihihi.

- Hva mener du?

- I en låt synger jeg om ei jente som forelsker seg i bestevennens kjæreste. Det er jo litt dumt, da. En annen sang handler om ei jente som tror at hun er utrolig populær, og som holder fast ved det, selv om hun ringer opp kjæresten og han legger på. Hun tror nemlig at han legger på fordi han ikke vet hva han skal snakke om, men han legger jo selvfølgelig på fordi han synes hun er helt ute.

- Og dette handler ikke om deg selv?

Nathalie bryter ut i høylytt latter. Man skulle tro at hun hadde drukket vin. Men det har hun altså ikke.

- Nei. Jeg prøver å sette meg inn i andres liv. Hvis jeg prøver å skrive om mitt liv, synes jeg gjerne at det er helt genialt mens jeg skriver det. Men så leser jeg det etterpå, og så tenker jeg bare «herregud, dette er jo helt patetisk!» Når man skriver om virkeligheten, blir man ofte totalt ukritisk.

- FORTELL OM ÅRETS Spellemannsprisutdeling.

- Per Eirik Johansen lurte på om jeg ville synge sammen med Sondre under showet. Jeg svarte ja, og det ble jo litt av en debut. Det var egentlig helt absurd. Men det gikk veldig fint, synes jeg.

- Du var ikke nervøs?

- Jo, litt før vi skulle på scenen var jeg nervøs. Da tenkte jeg «oh, shit.» Men det gjelder bare å holde hodet kaldt. Og vi hadde jo øvd. Jeg var mye mer nervøs på elevaftener hvor vi skulle spille Bach på piano. Da måtte jeg jo spille de klassiske stykkene på en helt spesiell måte. Popmusikken er mye friere.

- Men det er én ting alle lurer på. Og det er om du og Sondre Lerche er kjærester.

Nathalie blir helt stille. Hun ser ned i bordet, og nå må hun si noe snart, værsåsnill, dette ble pinlig.

- Nei, det vil jeg ikke svare på, sier hun endelig.

- Men da vi spurte Sondre, smilte han lurt og sa at det er et «definisjonsspørsmål».

- Ja, det sa han vel.

- Fortell da.

- Nei.

- Du vil ikke bekrefte eller avkrefte ryktet?

- Nei. Det får heller være et rykte. Det der er privatliv. Jeg vil snakke om musikk.

- JEG HAR OVERSATT en av tekstlinjene dine. En av dem lyder slik: «Bare fordi jeg ser eldre ut, er det ingen gutter som tør å be meg ut.»

Nathalie vrir seg i stolen. Hun drar i det hvite skjerfet sitt, hun har skjerfet på seg innendørs.

- Ja. Det der er interessant, sier hun.

- Er det selvopplevd?

- La meg si det slik: Når jenter kommer i tenåra, og er fortvilet fordi de ikke får seg kjæreste, så sier gjerne mødrene at «ja, ja, grunnen til at du ikke får napp er at du ser så mye eldre ut enn de jevnaldrende guttene. De er altfor barnslige for deg. Du må finne deg noen som er eldre.»

- Sier mødrene det?

- Ja. Ikke bare mødre - venninner også. Men det er jo ikke sant. Grunnen til at du ikke får napp, er jo fordi du er totalt uinteressant.

Nathalie Nordnes\' debutalbum kommer på nyåret, men du får sikkert høre henne på radio før den tid. I Bergen opptrer hun live rett som det er. Les mer på emi.no

Tre om Nathalie

Per Eirik Johansen,

EMI/Virgin-sjef

- Jeg hadde hørt noen jævla gode demoer. Og så, første gangen jeg traff henne, bare heiv hun seg bak pianoet og begynte å spille. Da var jeg solgt. Så enkelt er det.

Erik Fossen, musikkanmelder

i Bergens Tidende

- Det er for tidlig å si noe om Nathalies kommersielle potensial, men som musiker og låtskriver er hun godt på vei. Hun har en selvstendig identitet og utypiske referanser for å være 17 år.

Håkon Moslet,

musikksjef

i NRK Petre

- Nathalie er en sjelden fugl. Hun er flink, klassisk skolert og spiller seriøse sanger på piano. I disse dager er det ikke det opplagt kommersielle som slår an - bare se på Ugress, Gåte og Jaga Jazzist. Så jeg tror Nathalie har en god sjanse. Dessuten er det på tide at Per Eirik Johansen får seg en ny suksess. Hehe.

NY BERGENSBØLGE: </B>- I dagens musikkmarked er folk åpne for mye forskjellig. Så forhåpentligvis er folk åpne for meg, sier Nathalie Nordnes. Syttenåringen fra Åsane utenfor Bergen har feit kontrakt hos EMI/Virgin og venter på lansering av ferdiginnspilt debutalbum.