1. MARS 2002: Det er Spellemannspris, Sondre Lerche skal på scenen, han kommer i grå dress og hvit skjorte, han har til og med et hvitt tørkle i jakkelomma, en gentleman, en musiker med stil, og se!, han er ikke alene, han har tatt med seg en kvinne, hun er blond, hun er ung, hun har kjole, er det med sjakkmønster? Og hun synger duett med årets komet, det er vakkert, det er enormt, og det kringkastes, vi sitter i de tusen hjem, vi sitter med brus og potetgull, det flimrer i tv-stua, og vi spør:

Hvem er denne kvinnen? Hva heter hun? Hvor skal hun?

1. OKTOBER 2002: Nathalie Nordnes sitter i en vinbar i Bergen sentrum. Hun er 17 år, kledd i sort, hun sier hun er for ung til vin, kan jeg få Cola light? I løpet av de siste 18 månedene har Nathalie gått fra å være en anonym gymnaselev til å bli Bergens nye musikkmirakel. Kontrakten med talentkongen Per Eirik Johansen i EMI/Virgin er i boks. Låtene er spilt inn hos flinkisene Hans Petter Gundersen og Kato Aadland i Gjøa studio. Plata er snart klar. Verden venter.

- Hvem er du?

- Eg? Jeg er en jente fra Åsane som spilte klassisk piano i åtte år. Jeg hadde pianolærerinne, en koselig dame, og spilte Bach og Mozart. Men så sluttet jeg for to år siden, og begynte i stedet å lage mine egne låter. Det er kjekt å sitte ved pianoet i mange timer, knekke koder, se på akkordvariasjoner, sitte der og nynne og spille og finne melodier. Og alt etter hvilket humør jeg er i, kommer det gjerne en tekst, og teksten blir av og til god, og sånn holder jeg på.