SEX, LØGN OG FEMINISME: I romanen "Skjebne og raseri" skriver den amerikanske forfatteren Lauren Groff om ekteskapet. Med pinlige sexscener og hemmligheter som aldri skal komme ut. Foto: Nina Hansen
SEX, LØGN OG FEMINISME: I romanen "Skjebne og raseri" skriver den amerikanske forfatteren Lauren Groff om ekteskapet. Med pinlige sexscener og hemmligheter som aldri skal komme ut. Foto: Nina HansenVis mer

- Mine hovedpersoner er gift. De har sex. Man slutter ikke å ha sex selv om man gifter seg

Sier Lauren Groff (38). Så har hun også skrevet president Obamas favorittroman.

(Dagbladet): Lotto og Mathilde er dette vakre paret som ser ut til å ha alt. De elsker hverandre. Har gjort det siden de møttes som 22-åringer og giftet seg etter to uker. Nå har de passert førti, uten at følelsene har kjølnet.

Men sine hemmeligheter holder de for seg selv. Det finnes historier de aldri har fortalt hverandre.

Lotto og Mathilde er hovedpersonene i Lauren Groffs roman «Skjebne og raseri».

Forfatteren selv satt på hjemmekontoret sitt i Gainsville, Florida like før jul i fjor da en venn sendte henne en Twitter-melding. President Obama hadde fortalt People Magazine hva som var hans favorittroman: Svaret var «Skjebne og raseri».

- Jeg trodde ikke noe på det, men likevel gikk jeg inn på nettsiden til People, og der sto det. Så jeg ringte mannen min, og han kom umiddelbart hjem med champagne.

Menn leser andre menn

Lauren Groff ler. Hun gjør det ofte. Den amerikanske forfatteren reiser verden rundt og snakker om Lotto og Mathilde, om Obama og forakten for Donald Trump, om narsissister og hvordan det egentlig er å skrive sexscener, nå besøker hun Norge noen korte dager.

- Det var som om Obama ga menn lov til å lese bøkene mine. I USA leser ikke menn kvinnelige forfattere. Jeg kjenner jeg blir sint av det, og jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg tror menn gjør som andre menn sier. Og menn mener menn har en autoritet kvinner ikke har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hestehalen svinger rundt ansiktet.

- Men jeg fikk et brev fra Det hvite hus. Med vakker håndskrift, skrev Obama at han hadde lest boka mens han satt på flyet fra Korea. At han elsket Mathilde, at hun var uvanlig og kompliserte. Og at han liker å lese skjønnlitteratur fordi det gir mulighet til empati. Det er jo det vi liker med ham. Dessuten har han sterke og smarte kvinner rundt seg.

Nå er det ikke bare Obama som har uttalt seg positivt om «Skjebne og raseri». Dagbladets anmmelder kaller den en forførende god kjærlighetshistorie og triller terningen til fem, mens New York Times utpekte den til en bestselger.

- Det er ikke sånn at folk løper etter meg på gata, smiler hun.

- Jeg er forfatter, ikke The Kardashians.

Dobbeltdrap

I mange år trodde Lauren Groff hun var en poet. Hun hadde en romantisk forestilling om å jobbe på bar i Philadelphia om natta og skrive poesi om dagen. Nå skulle det vise seg at hun var en ekstrempt dårlig bartender. Så der sto hun, den første kvelden på jobb i 2001, og mikset drinker sammen med en vakker cheerleader hvis jobb var å trekke flest mulig menn til baren.

- Vi hørte noe vi trodde var fyrverkeri. Det var ikke fyrverkeri, det var pistolskudd. Det skjedde et dobbeltdrap i baren på mitt første skift.

Dagen etter var 11. september.

- Jeg burde ha skjønt at barjobbing ikke var noe for meg, men jeg trengte desperat penger for å kunne skrive. Det er blitt en del miserable jobber i mitt liv.

Sex på sidene

Den tida er over. «Skjeben og raseri» er hennes tredje roman og er solgt verden over. Hun brukte fem år på å skrive den, og var egentlig sikker på at ingen noen gang kom til å gi den ut. Noe som gjorde det enklere å skrive sexscenene. Ingen kom til å lese dem likevel. Men skrive dem, ville hun.

Hun var så lei av å lese bøker om ektepar som aldri lå med hverandre. Akkurat som om man slutter å ha sex når man gifter seg, det er ikke Groffs erfaring. Så hun bestemte seg for å gjøre noe med det.

- Selv vokste jeg opp i en meget konservativ familie. Moren min kunne snakke om sex ved middagsbordet, men da i betydningen «sånn gjør man ikke».

Igjen svinger hestehalen.

- I hele mitt liv har jeg fått beskjed om ikke å kle meg sexy, ikke snakke om sex, nå føltes det som om det å skrive om sex ble en feministisk handling. Jeg vil ikke at unge jenter skal skamme seg over sex. Og sex er ikke som på film, full lidenskap hver gang. Det kan være platt og komisk og kjapt også.

- Hvordan syns familien din det er å lese dette?

- Det blir til tider intenst. En onkel ble veldig full for ikke lenge siden, og kom bort til meg og sa: «Jeg leste boka di, og den gjorde meg ekstremt flau.» «Alt du sier, gjør meg flau», svarte jeg. Svigerforeldrene mine behandler temaet med den totale stillhet, mens foreldrene mine etterhvert har akseptert at jeg kommer til gjøre ting de ikke liker, men de elsker meg likevel.

Rasende mor

Det så mørkt ut en stund. I starten av forfatterskapet sitt skrev Groff en bok der hun brukte sin egen mor som model for en av karakterene.

- Jeg ga henne ikke boka før dagen før den skulle publiseres, fordi jeg visste at hun ville bli sint. Hun ble sint. Hun snakket ikke til meg på tre måneder og skrev et rasende brev så jeg var sikker på at nå hadde jeg ødelagt alt.

Groff sier hun angret noe enormt.

- Men så ble jeg gravid og hun skulle bli bestemor, og til slutt tilga hun meg.

I dag tenker Lauren Groff at hun fortsatt burde skrevet boka, fordi det var noe hun trengte å gjøre, men hun hadde ikke behøvd å publisere den.

- En forfatter som skriver fiksjon, bruker biter av virkeligheten. Det er noe hensynsløst ved dette. Jeg stjeler fra alle jeg kjenner og håper de tilgir meg etterpå.

Mannlige narsissister

Det er en scene i boka som er hentet fra virkeligheten, og som hun ikke har følt det minste behov for å unnskylde. Det er fra der Lotto i noen uker bor i et kunstnerkollektiv for å jobbe med en annen mannlig kunstner.

- Jeg har vært et sånt sted selv, og etter middag prater man om løst og fast med de andre, og det er fint, men det skjer noe når man mater narsissistiske personligheter. En kveld ble jeg sittende sammen med en veldig kjent mannlig kunstner, jeg kan ikke si hvem han er, og så sier han plutselig: «Grunnen til at det ikke finnes kvinnelige genier, er fordi kvinner tradisjonelt har brukt sine kreative instinkter til å lage babyer».

Lauren Groff trodde hun hadde hørt feil.

- Men jeg er oppdratt til å være høflig, så jeg bare satt der. Da jeg kom tilbake på rommet, var jeg rasende og tenkte på alt jeg burde ha sagt. Og så bestemte jeg meg for at dette skulle jeg ha med i neste bok.

Skremt av Trump

          STEMT ALLEREDE: Lauren Groff har forhåndsstemt. Ikke på Donald Trump. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
          STEMT ALLEREDE: Lauren Groff har forhåndsstemt. Ikke på Donald Trump. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Hun bestemte seg for å finne ut hva slags personlighet man har når man kan si sånne ting. Og hvordan skapes kunstnere. Hvilke privilegier har de?

- Vi lever et sted der vi har fullt opp med privilegier, men likevel ser mange på seg selv som ofre. Se på Donald Trump, en mann som er så priviligert, men som hele tida roper ut at han er et offer.

Lauren Groff har sluttet å le. Hun syns ikke den amerikanske valgkampen er noe å smile av. Det er bare skremmende.

- Både jeg og mannen min har forhåndsstemt. Hvis jeg dør før valget, må jeg ha gjort mitt til at den mannen ikke blir president. Det verste er at vi tror kanskje han forsvinner etter valget, men alt som er stygt ved ham, vil fortsatt være til stede i samfunnet. Alle supportene hans har fått næring. og det er de som har skytevåpen.