Minervas liberalisme

LIBERALISME: Hårek Hansen i Minerva spør i Dagbladet 27. mars hva tankesmia Norge 2015 vil ha istedenfor «liberalisme, frihandel, rettsstat og demokrati». Erstatter vi liberalisme med frihet er dette alle verdier - slik som amerikanernes «motherhood and apple-pie» - som ingen er imot. Uenigheten ligger i om man ser potensielle konflikter mellom de ulike målsetningene og ulike syn på vanskelighetsgraden - ulike grader av naivitet - når det gjelder å oppnå alle fire mål samtidig og øyeblikkelig. Her skiller dagens økonomiske hyper-liberalisme seg klart fra den klassiske politiske liberalismen.

FRIHET, DEMOKRATI og rettstaten har alle sin grobunn i en spesiell type produksjonsapparat. Man skaper ikke en demokratisk rettsstat med alle personlige friheter bare ved å åpne en stamme-økonomi for frihandel med en industristat. Liberalisten Alexis de Tocqueville oppsummerte i et bredt historisk sveip en viktig forutsetning for frihet: «Jeg tror ikke det går an å finne en eneste industri- og handelsnasjon fra tyrerne (dvs fønikerne) til florentinerne og engelskmennene som ikke også har vært fri. Det finnes derfor en nær og nødvendig forbindelse mellom disse to tingene: frihet og industri». Tar man seg bryet med å lese liberalisten Adam Smith istedenfor å bruke ham som et ideologisk slagvåpen, finner man at han faktisk forsvarer Englands proteksjonistiske lover som de «klokeste» i historien. Det Smith sier er at nå behøver ikke England dem lenger, og det hadde han helt rett i. Her dukker «den usynlige hånd» opp - den eneste gang i Smiths hovedverk - som mekanismen som gjør at engelske forbrukere foretrekker engelske varer også uten tollbeskyttelse. Liberalisten Benjamin Constant så forskjell på positive friheter til og negative friheter fra. Det er vanskelig å skape et fungerende demokrati og en rettsstat dersom halvparten av jordens befolkning ikke har nok mat og ikke kan lese. Dette er problemer intet land i verdenshistorien har løst uten å gå veien om liberalistene Tocqueville og Smiths råd i forrige avsnitt: Nemlig først å endre de fattige landenes produksjonsapparat. Å kunne balansere friheter til og friheter fra forutsetter et samfunn med et oppegående produksjonssystem der man kan ta frihet fra sult og nød for gitt.

NAIVITETEN VED å tro at veien til frihet går gjennom frihandel og en antatt «spontan orden» gjør liberismen i neste omgang illiberal. Dette er Hans Skjervheims poeng. Fordi vi trodde at det eneste som stod mellom Afghanistan og Irak og en demokratisk rettsstat var «slemme mennesker», som Taliban og Saddam, og frihandel, ender vi opp i en politisk hengemyr der av-industrialiserte land som er blitt til stamme-økonomier blir forsøkt bombet til demokrati. Absurditeten i denne situasjonen og den skade den naive liberalismen har gjort både for Irak, USA og på verdensbasis, begynner nå å gå opp for amerikanerne (se for eksempel Carters sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski i Washington Post 25. mars). Tocqueville, Smith, og Constant spiller dessverre i en helt annen divisjon av liberalismen enn Ayn Rand og det som etter murens fall er blitt en naiv liberalisme. Divisjonsskillet ligger også i kunnskap om historien, der arroganse er en dårlig erstatning for historisk kunnskap. Minervas redaksjonssekretær presenterer England og USA som «de frieste handelsnasjonene». Forlater man ideologiens verden og går inn i historien ser man at tollsatsene i England var høyere på det liberalistiske 1800-tallet enn i «proteksjonismens høyborg» Frankrike. USA bygget opp sin stålindustri bak tollmurer som til tider var på 100 prosent. Vi savner en liberalisme av samme kvalitet og kunnskapsnivå som den som vokste ut av Opplysningstiden.