Selv om suksessforlegger Geir Gulliksen gikk til Oktober, har Tiden åpenbart ikke tenkt å gi slipp på sitt rykte som talentfabrikk. I alle fall hvis man skal dømme etter forlagets første debutant-utgivelse i høst.

Per Andreas Persson er født i Sverige, og handlingen i de fleste tekstene hans er lagt dit.

Men det er ikke handlingen som teller hos Persson, det er skrivekunsten. Han har gått på forfatterskole både i Bø og Bergen, og han har lært seg håndverket, det er det ingen tvil om.

Helt seg selv

Aller mest gledelig er det at han ikke har falt for fristelsen til å etterape Fosse, Sunde, Askildsen eller hvem det nå måtte være som til enhver tid er blitt satt på vagl i våre litterære utklekkingsanstalter.

Persson er helt seg selv. Persson tar ikke munnen for full - det være seg langt derifra.

Han hører til minimalistene, om det må være meg tillatt å bruke et så belastet begrep, og selv i dette selskap må hans ordknappe stil sies å være en sjeldenhet.

Scenespill

Mer enn på noveller likner tekstene små fortettede scenespill der replikker og dialoger opptar nesten all plass, bare spedd opp med de nødtørftigste sceneangivelser. Flere av dem vil sikkert også egne seg utmerket til å bli framført, og hermed et godt tips både til lærere og de som steller med amatørteater: I «Jeg går nå og kommer aldri mer tilbake» har dere en gullgruve av tekster som skuespillertalenter kan få til å funkle.