Minimalistisk kaos

Det kan ikke ha vært så verst jury som plukket ut denne til å representere norsk film på Azurkysten i år, konkluderte vi etter å verdenpremieren i Cannes forleden. I dag har «Eggs» ordinær premiere.

Bent Hamers langfilmdebut er en egensindig fabel som lykkes. I noen knappe scener lærer vi å kjenne to aldrende brødre, spilt av Sverre Hansen og Kjell Stormoen, litt i slekt med blant andre to brødre-gubbene i Nutleys «Bnglagård»-filmer. To lite merkelige liv, overflatisk sett: To gamle ungkarer som har bodd i det samme litt avsides huset sitt hele livet.

Bent Hamer etablerer straks det trygge, faste og monotone i gubbenes tilværelse ved å gjenta et sett kamerainnstillinger(foto: Erik Poppe). Brødrene Far(Stormoen) og Moes(Hansen) hverdager deler seg opp i faste, «rituelle» gjøremål, så som påhør av Nitimen i radio, småkjekl om småting, osv. En gang i uka kommer en dame kalt Cylindia (Juni Dahr) og gjør rent og tilkastes lystne blikk av husets to herrer.

Minimalistisk

De garvede veteranene Sverre Hansen(75) og Kjell Stormoen(76) virker helt «hjemme» i disse figurene, slik de tegner deres gleder, bedrøvelser, krangler og ensomhet. En gang tok den ene broren en mopedtur til Sverige. Det ble det barn av. Og sønnen Konrads(Leif Andre) brå ankomst pr. rullestol og med en masse fugleegg i bagasjen truer det bestående med kaos...

Trolig også som en dyd av nødvendighet(filmens kostnad ligger langt under prislappene poå norske spillefilmer) operer Hamer og staben med utenverkene mest mulig sanert. Filmens «minimalistiksk» avskallede berettermåte får en til å tenke på en Samuel Becketts scenestykker, hvor humoren springer ut av flere kilder, ikke minst et nakent alvor.

Det dagklare såvel som det merkelige i forløpet gjennomfører Bent Hamer med stram konsekvens. Og med morsomt og severdig resultat.