ET SMYKKE:  Langs småveiene i USA finner du fortsatt slike som denne hvor du får store porsjoner, en samtale og kan spille god musikk på jukeboksen. Illustrasjon: Don Sawyer, "Fine Art & Dine-Art"
ET SMYKKE: Langs småveiene i USA finner du fortsatt slike som denne hvor du får store porsjoner, en samtale og kan spille god musikk på jukeboksen. Illustrasjon: Don Sawyer, "Fine Art & Dine-Art"Vis mer

Miniportrett av Pat's diner

Bremser ned og svinger inn hos Pat, hun som driver en diner langs U.S. Route 1. Ei historie fri for klikk, pupper, fyllekjøring og omdømmeeksperter.

Kommentar

On the road (Dagbladet):

Kvelden er taus, men ber om litt ekstra lys. Vi finner en blueskanal. Howlin' Wolf vrenger en versjon av «Back Door Man». The Howlin' Wolf født i 1910, døde i 1976. Han var døpt Chester Arthur Burnett og vi hører igjen hvem Tom Waits har adoptert som sitt stemmemessige forbilde. Vokalen hans er som å få besøk fra en flokk bøfler inn i bilen, og det kan nesten ikke bli bedre. Litt hard på gasspedalen, demper oss, sunnyside up, boy.

Vi har ikke dårlig tid. Veien, rytmen, livet og tekstene. Sangene om småsteder, kafeer, folk, nedleggelser og bensinstasjoner som det er lett å forelske seg, bli fanget i klisjeene og det gjør vi da også, en gang til. Sikkert ved neste veikryss, ved neste veikyss også.

Amerikanske omveier fortjener sanger, og det da de da også fått: blant annet Bob Dylans «Highway 61 Revisited» og (Get your kicks on) Route 66 som The Rolling Stones spilte inn i 1964, låta ble skrevet i 1946 av Bobby Troupe. Route 66 er «The Mother Road», strekker seg fra Chicago til Los Angeles.

Og, det er småveiene som gir oss Amerika-besøkende muligheter til å se landet slik det én gang var- og nå er. Småveiene er verdt hele turen i en svart Cadillac, doningen som ligger så godt på veien at asfalten viser fram hele tanngarden, fra Boston mot lyset i Maine. På vei til fyrlyktene. Mot det blå lyset som maleren Edward Hopper så vemodig vakkert har gitt oss. Frost på vinduet, steady i 35 miles i timen før en kopp kaffe ved veikirken i form av en liten trebygning, den med et skilt på taket: «PAT'S DINER».

Pat står selv bak kassaapparatet. Hun har drevet kafeen siden 1999 og Pat nekter å ta betalt for kaffen ettersom vi tar bilder og er de første gjestene hun kan huske som kommer fra Norge. Dineren ble åpnet opp i 1948 som Ann's diner. Pat sier hun ikke har forandret mye på interiøret og stedet er fredet og går under «National Historic Diner».

- Det kan flyttes, men det kan ikke rives, sier Pat langs U.S. Route 1, 11 Bridge Road, Salisbury. Langs disken sitter det ingen. To mannfolk ved et bord ved vinduet. På den ene kortveggen en fargerik jukeboks. Det er onsdag morgenstemning. Vi opplyser om at denne spalta er korrumpert, sponset av en kopp kaffe fra Pat's som åpner hver dag klokka 06.00 og stenger klokka 01.30. med slagordet «Be Alert - Be Careful - Be Happy».

Inn i den svarte Cadillacen. Wolf byttet ut med Slim Harpo. Amerikanske småveier er, hvis du gidder, populærkultur på fire hjul. Steady, boy. 40 miles i timen. Atlanterhavet på høyre side. Hoppers fyrlykter, kanskje rett fram?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.