Ministeren for folk flest (minus 1.5 mill.)

En morgen våknet Robert med en erkjennelse av at han ikke lenger var som folk flest. Fra nå av var han en visjonær. En drømmer. En mann for store ord og tanker.

HAN HAR EN DRØM: Han rekker knapt å åpne munnen før buingen starter. Men Robert Eriksson fra Verdalen lar seg ikke affisere. Han vet hvem han er. Han vet hva han står for. Han har en drøm. Illustrasjon: Flu Hartberg
HAN HAR EN DRØM: Han rekker knapt å åpne munnen før buingen starter. Men Robert Eriksson fra Verdalen lar seg ikke affisere. Han vet hvem han er. Han vet hva han står for. Han har en drøm. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Da Robert våknet onsdag morgen, var det med litt ekstra kribling i magen. «Det er rart med det», rakk han å tenke mens han satte vekkerklokka på slumring. «Jeg har jo aldri vært noen kranglete type. Kanskje litt kverulerende da jeg gikk på videregående, men ikke mer enn man må regne med av engasjerte folk. Og likevel er det jeg som blir sendt ut i krigen». Han sukket litt for seg selv, og tenkte at han gjerne skulle ha byttet departement med Ketil i samferdsel. Ketil har liksom blitt gullgutten, med hauger av penger på budsjettet. Ifølge ryktene blir han dessuten møtt med respekt av fagfolk og blir, både internt og eksternt, oppfattet som en såkalt «debattvinner». Det siste, det kan Robert si seg enig i, er det ikke gitt at han er. Han har kanskje vært litt ujevn i debattene han har deltatt i. Men det er først og fremst mediene sin feil at han har fått så til de grader mye pepper som han har fått de siste ukene.

I dag kommer Robert til å bli pepet ut. Det vet han godt. Alt som er mindre enn konstant pipekonsert under hele innlegget hans er en seier. Det vil si: Egentlig vil han gjerne at hele streikelaget, alle de hjernevaskede fagforeningsdustene, som åpenbart ikke har satt seg inn i hva de streiker mot - skal pipe mest mulig. Sammen med rådgiveren sin har han nemlig klekket ut en listig plan: «Jeg har en drøm», skal han begynne med. «Jeg har en drøm om at alle som står utenfor arbeidslivet skal få det like godt som dere som står her i dag og er fast ansatt». På den måten vil tv-bildene vise at Robert er en mann som kjemper for de fattige, undertrykte og funksjonshemmede. Mens de fagorganiserte buer på ham.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer