Ministeren og biskopen

HOMOBRYLLUP 2: På bakgrunn av det som skjedde i Kampen kirke hvor to menn inngikk partnerskap, har justisministeren kommet med svært usaklige uttalelser om biskop Kvarme i Dagbladet 15. september. Biskopens protest mot partnerskapsinngåelsen i Kampen kirke handler ikke først og fremst om homofiles rettigheter. Det handler om et trossamfunns rett til å formulere sin egen lære og om trossamfunnets presters plikt til å følge lovlig fattede vedtak. Justisministeren synes åpenbart at det er ok at prester bryter med vedtak fattet i kirkens høyeste organ. Det er godt med aksjoner som dette, mener han. Det er merkelig å høre en justisminister si dette. Hva om en politibetjent nektet å etterkomme politimesterens ordre og lovlige vedtak fattet i Stortinget? Hadde det vært ok for justisministeren? Eller er det bare anarki i Den norske kirke man applauderer?

Biskop Kvarme handlet rett, noe verken soknepresten i Kampen eller tilreisende prest, Siri Sunde, gjorde. De hadde å forholde seg til stiftets biskop og til sognets prost, noe de ikke gjorde. Konservative prester er blitt avsatt fordi de ikke ville forholde seg til biskopen sin. På den liberale siden i Den norske kirke ser det ut til at man kan gjøre hva man vil, men det kan man altså ikke. De som ønsker at homofile og lesbiske skal få inngå ekteskap i kirken, må kjempe denne saken i kirkens demokratiske organer. Ikke via ulovlige aksjoner og utspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer enn 82 % av Kirkemøtets medlemmer stemte mot den nye ekteskapsloven ut fra prinsipiell teologisk argumentasjon. Om like mange, eller flere, vil stemme imot, om saken igjen kom opp på Kirkemøtet etter at Stortinget har vedtatt loven, vet jeg ikke. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at sittende Kirkemøte vil akseptere Stortingets nye ekteskapslov. Det må justisministeren og andre ministere leve med. Det er mer enn utidig at en sittende justisminister blander seg inn i hva Den norske kirke skal lære. Det er å håpe at statsråd Giske kan belære sin kollega noe om dette.

«Kjærlighetsbudskapet burde være det sentrale i den kristne kirken. Og at kjærligheten er kirkens mest sentrale budskap, forteller kirkelederne oss. Men ofte virker det ikke slik», blir det skrevet og sagt. Betyr det at hvis ikke kirken aksepterer det som til enhver tid er folkemeningens uttrykk for kjærlighet, så er dens tjenere ukjærlige? Stadig flere går inn for polygamisk ekteskap. Det betyr vanligvis at en mann har to eller flere ektefeller. Alle elsker hverandre og har frivillig gått inn i dette forhold fordi de nettopp vil leve i kjærlighet med hverandre. Det er et ulovlig ekteskap i Norge. Er samfunnet ukjærlige når de ikke godtar slike ekteskap?

Den norske kirke kjenner i dag bare én form for ekteskap. Til nå har kirken og den lovgivende forsamling hatt samme syn på hva et ekteskap er. Slik er det ikke lenger, og det må vi leve med. Ingen politisk myndighet kan bestemme hva kirken skal lære om ekteskap. Det betyr ikke at vi ikke kan vise kjærlighet, omsorg og respekt overfor homofile og lesbiske. De må selv finne sin måte å leve på ut fra hva de mener er rett, og få respekt for det, men de kan ikke endre Den norske kirkes læregrunnlag gjennom ulovlige aksjoner i kirkelokalet. Også det handler om kjærlighet og respekt.