Ministry

Til tross for sin posisjon som amerikansk kirurgimetalls yppersteprester startet Al Jourgensens Ministry som et skikkelig pinglete synth-band. Debut-albumet «Work for Love» (1983, amerikansk originaltittel «With Sympathy») minnet mer om Soft Cell enn Ramones, som Jourgensen selv påstår var hans store inspirasjonskilde. Jourgensen har i ettertid, og med sin sedvanlige evne til å finne smakfulle analogier, beskrevet albumet som «en abort».

Tre år senere kom albumet som skulle sette tonen for det Ministry vi kjenner i dag. «Twitch» (1986), laget sammen med Paul Barker, det eneste andre noenlunde konstante medlemmet i bandet, inneholdt godstog på godstog med knallharde metall-gitarer og industri-elektro. To år seinere gjorde albumet «The land of rape and Honey» snuoperasjonen total, men det var først med 1989-albumet «The Mind Is A Terrible Thing to Waste» at Ministry begynte å bevege seg opp fra kabelgrøfta og inn i rampelyset.

Bandet fikk sin største hit hittil i 1992 med gonzotechno-låta «Jesus Built My Hotrod», som banet vei for det etterfølgende albumet «Psalm 69: The Way To Suceed And The Way To Suck Eggs».

96-albumet «Filth Pig», i Dagbladet omtalt som «en rambukk-direkte støyrock-plate som valser det amerikanske flagget ned i et urtøft metalltapet», blir regnet som en noe kjedelig oppfølger, og solgte langt mindre enn sin forgjenger. I 1999 ga bandet ut albumet «Dark Side of the Spoon», som avsluttes med hele 58 blanke spor som så etterfølges av låta «Linda Summertime» som ettersigende ble tatt opp via telefon.