Minken Fosheim

Når du som 16-åring kommer til skolen utkledd som troll fordi du ikke har rene klær hjemme, kan det tippe to veier. Minken Fosheim klarte seg imidlertid bra. Selv om hun giftet seg i bestemorens nattkjole med et brudeslør av gasbind.

To om Minken Fosheim

Favoritter m.m....

Men hun lurer oss. Minken Fosheim kommer til intervjuet som dame, i tekkelig mørkt skjørt, og bedyrer at hun går kledd helt vanlig til hverdags. Som alle oss andre. Som alle oss andre som har hatt en far som så sin førstefødte datter i vogga og syntes hun liknet en mink, og således fant fram til et av etterkrigstidas rareste jentenavn. Bare det at navnepolitiet ikke godtok Minken, og det mer prosaiske Birte ble valgt for likningsprotokollene.

Og selv om hun egentlig skal leve langs innsjøer og vassdrag, og spise fisk, frosk, kreps, fugl og småpattedyr, ble det da menneske av henne. Hun har forekommet aller mest i TV, med deltakelse i 200 fjernsynsprogrammer. Høydare er «God bok», «Huset med det rare i», og rollen som Karls søster i «Karl & co».

Når hun ikke er på TV har hun mer enn nok med villaen hjemme i Josefines gate, der Minken driver Barneteateret med 170 unger. Men tid innimellom har det blitt, og det har hun brukt på eventyr-CD, -bøker og konserter med klassiske komponister. Som igjen har ført til Oslo Bys kunstnerpris, Bokklubben Barns ærespris og Riksmålsprisen. Puh.

- Får bare nyte det så lenge det går. Jeg tror ikke på det der bibelordet om at «hver gledesstund du har på jord skal betales med sorg».

Men det stanser ikke her. I fjor erobret hun førerkortet etter å ha syklet hele livet.

- DET VAR STORT.

Da jeg var i NRK og møtte kollegene mine gikk jeg og viftet med bilnøklene for at alle skulle se. Men reaksjonene var: «Jøss, har du ikke gjort det før?!»

Ingen i Minkens familie har presset henne til å jage etter suksess. Et ord hun neppe selv vil ta i sin munn heller.

- Vi er en nysgjerrig familie, men karrierefolk er vi ikke. Faren min har arbeidet med alt mulig, litt her og litt der. Han har alltid sagt at vi må gjøre det vi har lyst til.

At det ble mye arbeid med barn for Minken er ikke tilfeldig. Ikke siden Vibeke Sæther og Eli Rygh har en norsk kvinne hatt større drag på barn.

- Jeg liker unger bedre og bedre. Jeg har aldri vært noen slik nusse-pusse-person, men synes barn har spennende innfallsvinkler til ting. Filosofiske betraktninger sånn litt på skrå. Barn er nokså spennende samtalepartnere om du tar deg tid til å lytte.

- Og barnet i deg selv?

- Jo da, men det er ikke vits i å overdrive det altfor mye. Jeg er voksen. Men har kanskje forundringen og nysgjerrigheten i meg. Og du, det var noen som sa noe flott her en dag: Vi må huske at enhver voksen har barnet i seg. Men ingen barn har en voksen i seg. Min sønn på fire har etter hvert skjønt at jeg må på jobb. Men han skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare går i banken og henter ut mer penger.

DET VAR NATURLIGVIS SKUESPILLER

hun skulle bli, hun også. Som nesten alle andre vi har intervjuet i denne serien. Forskjellen er at Minken kom inn på Teaterhøgskolen. På første forsøk.

- Det var nok viktigere for meg enn jeg ville innrømme. Under hele gymnastida gikk jeg og sa: «Ja, jeg skal bli skuespiller, jeg.» Men det var liksom en fjern drøm som jeg ikke trodde var så veldig viktig. Jeg hadde en slentrende holdning til det hele. Men da jeg kom inn på skolen ble jeg hysterisk glad. Det hadde jeg ikke trodd. Så det var viktigere for meg enn jeg trodde.

Minken valgte frilanstilværelsen tidlig.

- Jeg valgte å ikke være fast ansatt ved noe teater. Jeg orker ikke å være avhengig. Ikke det at jeg ikke liker å jobbe, men tilværelsen er helt pyton de gangene du ikke trives. Og så er du jo helt prisgitt teatersjefene, da. Som frilanser kan du ikke skylde på andre enn deg selv. Og jeg har ikke vært arbeidsledig en dag.

- Hva er drivkraften din?

- Kjærlighet. Til livet og menneskene rundt meg. Hver morgen våkner jeg og ser på denne skjønne mannen min. Vi har vært sammen i 21 år nå.

- Og jeg gleder meg over å være frisk. Folk gleder seg for lite over å være frisk. Min drøm er å dø mett av dage. Høres ikke det fint ut? Men før det vil jeg være frisk, gammel dame i Sør-Frankike med kjæresten i behold og få besøk fra Norge av barn og barnebarn.

OMSTENDIGHETENE RUNDT EKTESKAPSINNGÅELSEN

med kjæresten André for 18 år siden var også i beste Minken-stil. Rare.

- Vi skulle holde det hemmelig. Bare gifte oss uten å si fra på forhånd. Men dagen før ombestemte vi oss. Ringte rundt til venner som stilte på kort varsel.

Brudekjolen til festen ble komponert på sparket.

- Jeg hadde på meg bestemors nattkjole, og venninna mi som er lege lagde et brudeslør av gasbind. Måtte jo være hvit brud. Og jeg følte meg fin. Nattkjolen har til og med vært med en kveld i Annen Etage på Continental. Men det var en del eldre kolleger som syntes den så litt mystisk ut.

Kanskje var det den samme kvelden som Minken var ute på by'n med sine gode venninner Hanne Krogh og Kjersti Holmen. Drosjekøene var ulidelig lange, og jentene ville hjem. Gode råd var dyre og Minken handlet. Hun gikk bort til en politibil og spurte rett og slett gutta inni om det var mulig med skyss. «Du skjønner, det er så mange som vil bort og snakke med Hanne og det er så mye mas,» diktet Minken. Loven strakte ut sin hjelpende arm og kjørte pirat.

HANNE KROGH VAR KLASSEVENNINNE

med Minken Fosheim ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Hun er så elskverdig å lekke en historie fra den søte ungdomstid.

- En morgen hadde hun ikke rene klær hjemme. Men hun kom på skolen. Utkledd som troll. Jeg glemmer det aldri. Har bilde av det også.

- Å Gud, den historien hadde jeg helt glemt, sier Minken og ler.

- Men det var bare for gøy. Ville vel ha oppmerksomhet, da.

- Var du klassens klovn?

- Nei, ingen ble puttet i bås. Det var mange originaler i vår klasse.

Men selv med en liberal familie var det rammer å holde seg innenfor.

- Jeg er oppdratt til å være høflig. Og å være oppmerksom på andre folks følelser. I dag er det mye fremmedgjøring i samfunnet. Jeg er redd for at statusen ved å være medmenneske skal forsvinne. Men det er heldigvis ikke så ille som for eksempel din avis vil ha det til. Jeg personlig har for eksempel aldri følt meg utrygg i Oslo, sier Minken Fosheim.

For alle banditter har vel et barn i seg.