Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Minnes Bjørnar

Kraftfullt farvel fra og til Bjørnar Andresen.

CD: Da Bjørnar Andresen døde 2. oktober, var det en mangefarget og forunderlig spunnet tråd gjennom 40 års norsk jazzmodernisme og avantgardisme som brått ble kuttet.

Nå minnes han med utgivelsen av den siste plata han rakk å delta på, og med stor konsert på Blå - hans andre hjem de siste åra - førstkommende mandag.

På konserten stiller en utvidet versjon av platas Crimetime Orchestra, og om Bjørnar ikke er der in persona, kan vi trygt regne med en form for tilstedeværelse likevel. Bjørnar Andresen var en stemme som vanskelig lot seg overhøre, enten han hevet den via kontrabassen, vokalt fra publikumsplass eller i ansikt-til-ansikt-samtaler, og ekkoet av Bjørnar kommer ikke til å dø hen, verken i mennesker eller lokaler som fikk oppleve ham.

br />CRIMETIME ORCHESTRA - navnet ordspiller på Ornette Colemans berømmelige Prime Time Orchestra - er en hardt- og frittblåsende tentett, som Bjørnar Andresen, saksofonistene Jon Klette og Vidar Johansen og keyboardist Bugge Wesseltoft dannet i 2002. På «Life Is A Beautiful Monster» suppleres de fire av tenorist Kjetil Møster, trombonist Øyvind Brække, trompeter Sjur Miljeteig, gitarist Anders Hana, el-bassist Ingebrigt Håker Flaten og trommeslager Paal Nilssen. Love, og brygget koker fra første beat. Dette handler om energimusikk hakket bortenfor verbal gjenfortelling, om en stemningsvariert musikalsk oppdagelsesferd mellom enkelte faste (arrangerte) punkter, om spontanmusikk som summen av intuitive innspill, om klangmyriader og om en sjelden hvilende, nesten alltid urolig puls.

Nettopp derfor blir de blåskimrende, rolige strekkene så sterke når de først inntreffer.

br />BJØRNAR ANDRESEN var en av denne frie musikkens gudfedre i Norge. Han hadde fartstid helt fra Høvikodden-eksperimentene på 60-tallet, og internasjonalt ry fra åra i Svein Finnerud Trio, George Russells skandinaviske band og Min Bul sammen med Terje Rypdal og Espen Rud. Som kontrabassist var han jegeren som alltid jaktet på et annet beat enn det åpenbare, som insisterte på å omgås «time and space» i musikken på sin egen måte. Det gjorde ham ikke til verdens mest anvendelige ensemblemusiker, men han fulgte sin musikalske ledestjerne og levde ut sin jazzmytologiske eksistensialisme med stor, bevisst konsekvens. Den rufsete fasaden skjulte store kunnskaper, spill levende analytiske evner og en eventyrlig formuleringsevne, og ikke minst var han i besittelse av en hukommelse så frapperende at han også vil bli husket for det han husket.

br />UNDER MINNEKONSERTEN kommende mandag vil Crimetime Orchestra bestå av ytterligere to bassister (Mats Eilertsen/Eivind Opsvik) og gitarister (Ivar Grydeland/Ketil Gutvik). Håkon Kornstad (saksofon), Hild Sofie Tafjord (fransk horn) og Håvard Wiik (piano/Rhodes) kompletterer lista over de 16 musikerne som denne kvelden vil minnes Bjørnar Andresen på Blå, i det miljøet der han mot så mange odds skulle komme til å bli en guru for nye generasjoner norske improvisatørers jakt på det annerledes beatet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media