DEBATT

Minoritetsspråklige barn skal ikke være en salderingspost

VEDTAK UTEN GRUNN: Jeg var mildt sagt sjokkert over at man kunne holde på slik, og ønsket ikke at mitt barn skulle stigmatiseres på denne måten.
VEDTAK UTEN GRUNN: Jeg var mildt sagt sjokkert over at man kunne holde på slik, og ønsket ikke at mitt barn skulle stigmatiseres på denne måten. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Høsten 2019 var tiden kommet for vår eldstemann å bli skolebarn. Med lyst og en smule nervøsitet, med sekk, pennal og matpakke trippet vi i skolegården mens vi ventet på at rektor skulle komme ut, snakke inn i mikrofonen, rope opp klasse og navn. Vi foreldre var minst like, om ikke mer, nervøse som barna. Som foreldre er vi nok veldig spente når våre førstefødte begynner på skolen. Det er nytt for både store og små. Vi er fylt med forventninger om skolen, om lærerne, om de nye vennene og hvordan hverdagen skal bli.

Skolestarten gikk som en drøm, til tross for litt sutring over hjemmelekser til å begynne med. Det er mange enormt flinke lærere på skolene land og strand rundt som fortjener en klapp på skulderen. Men det kan være enkelte elementer i skolesystemet som trenger ekstra oppmerksomhet, som krever endring.

Tidlig i september 2019 fikk vi et brev i posten med tittelen «Særskilt språkopplæring – forhåndsvarsel». Her fikk vi opplyst at kartleggingsresultater viser behov for særskilt språkopplæring. Da dette kom litt overraskende på oss, og vi gjennom fire år i barnehagen hadde fått vite at språkferdighetene var veldig gode, tok jeg kontakt med skolen for å høre litt mer om kartleggingen og resultatene det ble vist til i brevet. I møte med skolen får jeg vite at det ikke har blitt gjennomført kartlegging, og at alle minoritetsspråklige elever blir satt på en SNO-liste (hvor SNO står for særskilt norskopplæring).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer