DEBATT

Minste felles multiplum

Det familievoldssaker har til felles er måten de håndteres på i retten og psykologien til gjerningsmannen.

VOLD I HJEMMET: Voldssaker innenfor hjemmets fire vegger skal ha asmme prioritet og status som voldssaker utenfor, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sara Johannessen
VOLD I HJEMMET: Voldssaker innenfor hjemmets fire vegger skal ha asmme prioritet og status som voldssaker utenfor, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sara Johannessen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hva har en svenske, iraner, afghaner, pakistaner, rumener, kubaner og etiopier til felles? De er mistenkt for partnerdrap. Og er utlendinger. Det er vår fordømte plikt å gjøre noe med antall partnerdrap. På tide å handle. Ordene tilhører FrP's Per Sandberg. Ingen er uenige i det. Tvert imot er vi ganske mange som står sammen for å sette familievold og partnerdrap på dagsordenen. Men som Arbeiderpartiets Anna Ljunggren fortvilet spurte i en kronikk allerede i mars i år: Er det virkelig sånn at folk er mer opptatt av bompenger enn av at naboen banker kona? Da hadde regjeringen akkurat presentert nye tiltak mot vold i nære relasjoner, en sak som druknet i nyhetsbildet da den ble presentert. Hvorfor får ikke familievold mer oppmerksomhet? Én ting er den tilfeldige, lite sannsynlige volden eller kriminaliteten som kan ramme oss alle på gata. Noe helt annet er den lite tilfeldige volden som mange vet sannsynligvis vil ramme dem når de kommer hjem.

Den verste utgangen av familievold er med døden til følge, og regelrette henrettelser forekommer. Problemet med forebygging av partnerdrap er at tilfellene faktisk er så få, til tross for at vi nå ser det mediene ynder å kalle en bølge, at minste felles multiplum er for lite eller favner så bredt at det gir oss for lite informasjon til å finne tiltak som treffer.Skal man tro kommentarfeltene hos nettavisene er det en felles faktor som kan gi svaret. Gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse. Det ligger i deres kultur må vite. Men utover utenlandsk opprinnelse, hva er likheten mellom en svenske, iraner, afghaner, pakistaner, rumener, kubaner og en etiopier? Er de så kulturelt like at vi kan si at det ligger i deres kultur å drepe? Og ikke minst, hva med de fire nordmennene som er antatte partnerdrapsmenn. De har kanskje en god grunn de da? Det som ødelegger enda mer er de tre kvinnene som er tiltalt for partnerdrap. En polsk og to norske. Ligger det i vestlig, kvinnelig kultur å drepe sine partnere?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer