Minste motstands Creedence-vei

Spelte no’ Creedence.

KONSERT: For en mann som gjennom tiår i praksis har fornektet sin tid som låtskriver par excellence og frontfigur i Creedence Clearwater Revival, må man nå kunne si at John Fogerty er ettertrykkelig ute av skapet. I går kveld, på sin 63-årsdag, begynte han for sikkerhets skyld med tre av sin katalogs saftigste kjøttstykker: «Born On The Bayou», «Bad Moon Rising» og «Green River» - tre låter som lett kunne vært en svært tilfredsstillende ekstranummerbolk.

Rendyrket mimring

Fogertys strategi med å stilne publikums Creedence-sug umiddelbart, gir ham rom til å senke skuldrene og kose seg mer med post-Creedence-materialet. Det smelter på et vis bedre inn også, man hører forbindelseslinjer og røde tråder tydelig. Selv om det freser fint av klassikerne, er det som om inspirasjonen og fokuset til Fogerty er enda sterkere når han kan jamme med sitt mindre folkekjære - og ihjelspilte - solomateriale. Slik blir det også et balansert sett hvor ingen passasje med «nytt» materiale blir for lang, effektivt punktert gjennom at han skviser inn en «Keep On Chooglin’» eller en «Have You Ever Seen The Rain» for ikke å miste kveldens i grunnen ganske rendyrkede mimreagenda av syne.

Intimitet

Fogerty har en irriterende, eplekjekk ungdommelighet over seg som balanseres mot klassisk amerikansk supervennlighet og et litt baktungt, men like fullt kraftfullt og punchy ensemblesound, der studiomafioso Kenny Aronoff som vanlig var en attraksjon i seg selv bak trommene. I den forstand er de akkurat denne kvelden å betrakte som verdens aller beste danseband - man hører tydelig hvilken gjeld et samlet felt av norske landeveisslitere fra D.D.E. til Vassendgutane har til Fogertys humpende, svingende og mer eller mindre countrymarinerte standardlåter.

Kanskje blir konserten litt langdryg midtveis, og kanskje var det noen som savnet en favorittlåt eller tre, men som konsert var dette et scoop, med en type intimitet som man aldri opplever i Spektrum (hvor Fogerty spilte seinest i 2005). Og det ble en oppvisning i hvordan det for artister med en klart definert låtkanon som regel vinner på å la folk få høre dem i inspirerte, kraftfulle versjoner heller enn som bleke pliktløp. Når «Rockin’ All Over The World» tordner av gårde i sluttminuttene i hælene på en sterk «Fortunate Son», så er det lett å konkludere med at John Fogerty har gjort lurt i å forsone seg med sin egen fortid.

EGENREKLAME: John Fogerty selger replikautgaver av flanellskjorta han brukte i sine unge glansdager. Foto: JOHN T. PEDERSEN
EGENREKLAME: John Fogerty selger replikautgaver av flanellskjorta han brukte i sine unge glansdager. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer
Minste motstands Creedence-vei