Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mira + Pharell = Rart

Hvorfor sank stemningen blant publikum da Mira Craig begynte å vrikke rumpa mot skrittet til Pharell?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

La oss drøfte. Men først en kort oppsummering for dem som ikke har fått med seg årets mykpornovariant av «Fuck For Forest» knullinga på samme scene i 2004:

EN SNAU TIME inn i konserten, da Pharell hadde jaget opp stemningen så mye at regnet fra himmelen nesten fordampet før det traff bakken, dro superstjernen av seg skjorta og vinket Mira og danserne hennes inn på scenen. Selv om ekstasen tydeligvis var stor på scenen, var den påfallende mindre blant publikum. Hva skjedde?Det kan finnes flere mulige forklaringer. Kanskje folk begynte å preike sammen: «Hvem er det der? Faen, det er jo Mira Craig! Hm. Var ikke hun også borte og klemte på Kanye West tidligere i uka?». Det bringer oss over på neste mulige forklaring: Jantelov. Mange liker Mira Craig nettopp fordi hun er unorsk, og synes det er befriende med en hjemlig artist som ikke bryr seg om hva som er politisk korrekt. Hun gjør sin greie, og står for det. Gårsdagens simulerte samleie med verdens største hiphopartist, kan nok likevel ha blitt litt for mye av det gode.

NESTE STIKKORD er likestilling. Det kan hende jeg tillegger småbrisne festivaldeltakere litt for mye feministisk integritet. Men, for et norsk publikum som er vokst opp med forestillingen om at vi lever i et av de mest likestilte landene i verden, er det nok mer problematisk at kvinner framstilles utelukkende som nytelsesobjekter for menn enn i hiphopens hjemland USA. På den annen side: med dreiningen musikkvideoer har tatt de siste åra, skulle også norske publikummere være oppdratt til å akseptere såpass. Dessuten: Mira Craig er en dame som har bygget opp et image som en artist med integritet ut over det vanlige _) med full kontroll over alt, musikken, videoene og klærne. På Quart i 2001 sang hun til og med sammen med Wyclef Jean, som Mary J. Blige sin erstatter. Da er det jo ekstra skuffende at når hun i år igjen entret scenen med en amerikansk hip hop-høyhet, har hun blitt redusert til erotisk danser.

Å PÅPEKE at det er grov kjønnsdiskriminering i deler av hiphopkulturen, er det samme som å be om bråk. Ingen vil være den humørløse idioten som vil pakke inn jentene i store ullgensere igjen. Vi er oppdratt av det vi anser som likestilte mødre, og nå nyter vi fruktene av deres kamp for seksuell frigjøring. Vi viser kroppen, og er stolte av det. Hvis noen kritiserer dagens sterke unge kvinner for å kle av seg, kommer forsvaret munnrapt tilbake: vi bare iscenesetter oss på den måten, og ironiserer over gamle kjønnsrollemønstre. Nettopp derfor kan feminister omfavne kunstneren Marianne Aulie og Mira Craig. Men på ett eller annen punkt tipper ironien over til å til å bli god gammeldags kvinnediskriminering igjen.Men kanskje er forklaringen såre enkel: Publikum ble stille fordi alle i Bendiksbukta ble sjalu på de vakre og perfekte menneskene Mira og Pharell.