Kirkeliv: Endringene i norsk kirkeliv på 1960-tallet har ført til «suksesser» som Jan Hanvolds Visjon Norge, skriver innleggsforfatteren. Foto: Visjon Norge
Kirkeliv: Endringene i norsk kirkeliv på 1960-tallet har ført til «suksesser» som Jan Hanvolds Visjon Norge, skriver innleggsforfatteren. Foto: Visjon NorgeVis mer

Debatt: Visjon Norge

Mirakler er blitt til utsalgsvarer i kristne shoppingsentre

Kan denne forsøplingen av vår livssynskultur stoppes? Spørsmålet bør være en alvorlig utfordring til seriøse kristne så vel som våkne samfunns- og religionskritikere.

Meninger
Levi Fragell, livssynsdebattant. Vis mer

Jeg vokste opp i en karismatisk frimenighet (pinsebevegelsen) på 40/50-tallet. Min far var predikant og pastor. Gjennom alle disse unge år hørte jeg aldri at det ble bedt om penger fra prekestolen.

Kollektbøssen gikk stillferdig rundt benkeradene mot slutten av møtet mens det ble sunget en salme. Min far hadde samme ukelønn som arbeiderne på gulvet på fabrikken i småbyen.

Men så kom 60-tallet, og Gud ble en markedstilpasset kapitalist, med USA som forbilde for sin kirke. Aage Samuelsen lot seg friste til å samarbeide med et par amerikanske apostler, og arrangerte flere møter med disse i Nordstrandhallen i Oslo. Jeg var til stede og satt på samme tilhørerbenk som den unge evangelisten Aril Edvardsen. Etter møtene hadde jeg en prat med Samuelsen. Han ristet fortvilet på hodet og sa om de amerikanske predikanter: «Det var bare penger i hue på de folka».

Edvardsen smilte derimot bredt. Han dro tilbake til Kvinesdal og etablerte Troens Bevis og den norske avløser av den gamle kollektbøssen, tiggebrevene, innsamlingsaksjonene og giverklubbene. Millionene strømmet inn. Dermed startet endringen av norsk kirkeliv, som etter hvert har ført til «suksesser» som Jan Hanvolds Visjon Norge – men også en rekke karismatiske etablissementer som Oasebevegelsen og IMI-kirken.

Gjennom 50 år har denne utviklingen nå vært en alvorlig samfunnsetisk utfordring for meg.

Jeg har imidlertid reist et spørsmål som nå kommer litt i skyggen av de senere dagers avsløringer av eiendom, kapital og innsamlingsmetoder. Hvordan er det mulig for en kristen leder å oppnå en slik oppslutning? Svaret er mirakler. Aril Edvardsen satset som sine amerikanske forbilder på «troens bevis», helbredelser og demonutdrivelser – med profesjonell dekning i egne media og trykksaker måned etter måned, og med vedlagt bønn om penger.

På samme vis satser Jan Hanvold og hans kolleger på profetiske åpenbaringer og karismatiske møter hvor Gud og Den Hellige Ånd helbreder vonde ledd og depresjoner, og kaster folk i gulvet med spasmer. Alle religioner har riktignok vært basert på antatte overnaturlige hendelser, men i den amerikaniserte nyevangeliske varianten er dette elementet blitt en utsalgsvare i kristne shoppingsentre.

Kan denne forsøplingen av vår livssynskultur stoppes? Spørsmålet bør være en alvorlig utfordring til seriøse kristne så vel som våkne samfunns- og religionskritikere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook