Mirakuløs Normann

Forbløffende godt restaurerte 78-innspillinger med gitarjazz i verdensklasse.

CD: Robert Normann var en levende legende. Men først nå, etter utgivelsen av de to første cd-ene av hans samlede innspillinger, er det gått helt opp for meg hvilken strålende jazzmusiker han var.

Han hylles internasjonalt som en av jazzens fremste på gitar, på linje med Django Reinhardt og Charlie Christian. Men mesteparten av sitt liv levde han tilbaketrukket og skydde pressen.

Jazzens Garbo

Knut Borge kaller ham jazzens Greta Garbo, og han forble en av norsk jazz' best bevarte hemmeligheter.

Ikke nå lenger. For på disse innspillingene, mirakuløst rensket og restaurert av den britiske trollmannen Ted Kendall, foreligger innspillinger fra før krigen som skulle de vært spilt inn med all verdens elektroniske hjelpemidler i dag.

På den første innspillingen, som dekker tidsrommet 1938- 41, finner vi det som kan være de første jazzinnspillingene i Norge.

Orkesteret kalte seg Freddie Valiers String Swing, og allerede her viser Normann at han har skjønt det aller meste.

Så hadde han gått i en effektiv skole. Han lærte seg å spille gitar etter naturmetoden. Moren døde da han var ti. To år seinere var faren arbeidsløs. 12 år gamle Robert måtte livnære seg som omflakkende gatemusikant.

Cd nr. 2 dekker tidsrommet 1942- 1954, og her finner vi blant annet hardtswingende innspillinger med «Syv muntre» der vi legger merke til oppsiktsvekkende innsats fra en ung Bjarne Nerem og en mer moden Arvid Grahm Paulsen.

Merkverdigheter

Totalt ukjente merkverdigheter finner vi også, som en innspilling fra 1952, der Carsten Byhring er smørcrooner i «Rytmenes makt» og T. Clausen medvirker på obo. Ikke akkurat hot, men i kuttet etter retter herrene Robert Normann, Willy Andresen, Per Nyhaug og Håkon Nilsen opp inntrykket så det monner.

Det er bare å glede seg til fortsettelsen.