Mirwais

Madonnas nye favorittprodusent med pur sexmusikk. Men glidemiddelet virker ikke hele veien igjennom.

Den snart 40 år gamle Mirwais og ungguttene i kvartetten Phoenix er to av årsakene til at den franske klubbølgen heldigvis ikke har forsvunnet i en gørrkjedelig grøft av oppbrukt discohouse. Det er for lengst på tide å gå videre.

Mens Phoenix satser på en fransk versjon av fordums FM-rock, lager Mirwais en enestående miks av naiv synt-pop og skarpt produsert deep house. Alt visstnok ment som et tilbehør til deg og din partners sengehygge.

Et konseptuelt sexalbum, altså, likevel uten noen veiledende elskovsekspert à la Barry White. Madonna dukker derimot opp i sitt sedvanlige kjølige humør.

Og det fungerer - som tydeligvis bare franskmenn får det til - i de fem første låtene. Nesten geniale låter som er Serge Gainsbourg for år 2000. Men så når Mirwais et slags klimaks halvveis ut i plata, og begynner deretter å låte like interessant som post-ejakulerende menn.

Som å ha bra og dårlig sex på én gang.