Misa Mi - Ulvejenta

Storslått barnefilm som nesten får det til.

FILM: Barn og ulv er blitt en uslåelig filmkombinasjon. Disneys animasjonsfilmer finner alltid et påskudd til å innlemme en ulv i handlingen. Det er også bare ett og et halvt år siden den norske barnefilmen «Ulvesommer» flimret over lerretene.

Svenske «Misa Mi - Ulvejenta» er ikke så veldig original, men klarer likevel å tilføre den vanskelige barnefilmsjangeren en smakfull beskrivelse av ei jente i sorg.

Ti år gamle Misa (Kim Jansson) sliter med å komme over morens død. Når faren får seg ny kjæreste, krever hun å tilbringe sommeren hos mormoren i Nord-Sverige. Den spartanske mormoren har verken fjernsyn eller sjokolademelk, og det er hardt å svelge for ei storbyjente. Etter hvert får hun derimot på seg gummistøvlene og kommer seg ut i naturen. Der møter hun den fryktinngytende ulven som viser seg å ikke være så farlig likevel.

Egentlig har «Misa Mi - Ulvejenta» alt som skal til for å bli en storslått barnefilm: ville dyr, rå natur og en humørsyk hovedperson barna kan identifisere seg med. Likevel er det noe som skurrer. Filmen sveiper innom så mange temaer at den ender med ikke å gå i dybden på noen av dem. En Anna-i-ødemarka-bestemor og samemystikk sauses sammen med økologi og dødsproblematikk. Filmen virrer i alle retninger, og skjemmes av pompøs musikk og sleivete klipping. Litt trist, egentlig, for den har også noen av de tøffeste helikopter- og reinsdyrscenene jeg har sett.