FEM KJØNNSFORSKERE: Cecilie Thun (f.v.), Stian Overå, Jorunn Økland, Øystein Gullvåg Holter og Tone Brekke skriver om sine bidrag til kjønnsforskningen i Dagbladet i dag.
FEM KJØNNSFORSKERE: Cecilie Thun (f.v.), Stian Overå, Jorunn Økland, Øystein Gullvåg Holter og Tone Brekke skriver om sine bidrag til kjønnsforskningen i Dagbladet i dag.Vis mer

Misforståelser om kjønnsforskning

Forskning viser store områder med overlapping mellom kvinners og menns evner.

||| HJERNEVASK 1 ga inntrykk av at feminisme og likestilling er det samme som likhetstenking. Det er ikke tilfelle. Mange feminister har lagt stor vekt på forskjellen mellom kjønnene. Tilsvarende finnes ulike syn også blant dagens norske likestillingsforkjempere. Dette kommer blant annet frem i min studie «Likestilling og livskvalitet 2007».

Likestilling handler om demokrati, uansett om kjønnene er svært like eller svært forskjellige.

Dessuten ble forskjell og makt blandet sammen i programmet slik at kjønnsforskjell nærmest i seg selv ble et spørsmål om makt.

Forskningen har riktignok påvist hvordan kjønnsforskjell blir brukt til å legitimere makt og hvordan maktforhold har skapt nye kjønnsskiller. Men dette betyr jo ikke at all kjønnsforskjell handler om makt, eller restløst kan avledes fra makt. Det er bristende logikk.

FORSKNING VISER store områder med overlapping mellom kvinners og menns evner. Det ene kjønn kan i høy grad gjøre det andre kjønnets oppgaver. Annen verdenskrig er et eksempel. Kvinnene overtok «mannsjobben» i industrien, og kvinnenes innsats var viktig for utfallet av krigen. Dette hadde ikke vært mulig uten betydelig overlapping i evner og ferdigheter. Som arbeidslivsforsker tolker jeg slike funn i retning av at kjønnsmessig porøsitet og fleksibilitet er viktig for samfunns og arters overlevelsesevne.

Dette betyr selvsagt ikke at biologisk kjønnsforskjell ikke finnes, eller ikke er viktig.

JEG HAR SAMARBEIDET med naturvitere blant annet i forhold til helse og livskvalitet og i studier av arbeidsplasser for eksempel i oljesektoren. Jeg har hatt nytte av realfag blant annet i statistisk og historisk forskning.

Dessverre er det ikke alltid så lett å få til bredt samarbeid, fordi ressursene er begrenset (ikke minst innen mini-området kjønnsforskning) og fordi systemet ofte belønner spesialisering fremfor tverrfaglighet. Det er dette, og ikke en slags Berlin-mur mellom natur- og samfunnsfag, som er hovedproblemet.

Det sier noe om situasjonen, at Forskningsrådets utlysning om velferd, arbeid og migrasjon nylig — som handler om kjerneproblematikk i velferdssamfunnet — fikk inn søknader for 1.8 milliarder kroner, men bare har 200 millioner til utdeling.

Mer tverrfaglig samarbeid trengs, men det vil kreve både ressurser og oppmuntring.

KJØNN UTGJØR ET bredt knippe av variable. De sosiale og kulturelle endrer seg stort sett vesentlig raskere enn de biologiske. Derfor har man skilt mellom «gender studies» (sosiokulturelt) og «sex» i utlandet. Kanskje vi burde gjøre det i Norge også. Begrunnelsen for ikke å følge svenskene på dette punktet - der kalte man det «genusstudier» og fulgte det engelske sex/gender-skillet -  var såvidt jeg vet at «genus» ikke tjente folkeopplysningen og var lite forståelig.

Det kommer nå i retur, kan man nok si.