Misforståelser om middelalderen

I middelalderen ble grunnlaget lagt for alt fra allmenne rettsregler til universiteter.

KJETTERSK KJEKLING: Det er uklart hvor Inger-Merete Hobbelstad har det fra at noen mener middelalderen var en spesielt «god stund for selvstendig tenkende», skriver artikkelforfatteren. Her er ridderturneringens vinner under Oslo Middelalder Festival. Foto : Bjørn Langsem
KJETTERSK KJEKLING: Det er uklart hvor Inger-Merete Hobbelstad har det fra at noen mener middelalderen var en spesielt «god stund for selvstendig tenkende», skriver artikkelforfatteren. Her er ridderturneringens vinner under Oslo Middelalder Festival. Foto : Bjørn LangsemVis mer
Debattinnlegg

Inger Merete Hobbelstad kommenterer 4. juli mitt svar til Bjørn Vassnes' påstander om at Kirken skal ha rasert biblioteket i Alexandria og systematisk ødelagt antikkens kunnskapsarv. Men i stedet for å kaste lys over hendelser fra kilder, imøtegår hun stråmenn ved feilslutninger fra skjønnlitteratur.Det er uklart hvor hun har det fra at noen mener middelalderen var en spesielt «god stund for selvstendig tenkende». Eller at hun kan ta diktning til inntekt for oppgjør med vitenskap og nytenkning.Ja, Rolandskvadet priser lojalitet overfor ledere, normer og høyere makter. Men det er ikke uvanlig at heltedikt roser krigeres lydighet, enten vi ser på antikken eller annen verdenskrig. Det er en feilslutning å se noe som er typisk for alle tider, som typisk for én tid.

Hobbelstads hovedargument er at Dante plasserer Odyssevs i Inferno. Hun ser det som et oppgjør med «de visjonære, viljesterke personlighetene som vil utvide sin og andres horisont». I realiteten er dette tradisjonen fra romerne som så ham som en skurk. De likte verken hans lurerier eller at han var på fiendens side, siden de ifølge Vergils «Æneiden» stammet fra trojanerne.Dermed er det et hint at Vergil er reisefører i Inferno og at Dante anklager Odyssevs for grove forsømmelser. Selv etter tjue års fravær, tar det kort tid før han forlater sin far, sin kone og sine barn. Dermed havner han blant bedragere og svikere. Mens tenkerne som utvidet vår horisont, som Aristoteles og Aquinas, Avicenna og Gratian, er Dantes helter.

Med slike helter er det ikke underlig at vi finner selvstendig tenkning i middelalderen, om politikk, juss, arkitektur, teologi, økonomi, naturfilosofi osv. Eller at perioden la grunnen til så mange av de konseptuelle og institusjonelle revolusjonene vi nyter godt av i dag, fra allmenne rettsregler til universiteter.

Man utviklet eller tok i bruk teknologi i større omfang eller på nye måter, innen alt fra skipsfart og jordbruk til arkitektur, fra vannmøller og vendeplog til briller. At man fremmet tenkning og ikke vek unna uenighet, ser vi også av universitetenes offentlige disputter og Quodlibeta-tradisjon der nettopp antikkens kunnskap ble «gransket og diskutert».Selv om kjettere i perioder ble forfulgt, er det vanskelig å finne historikere som hevder det gjaldt teknologiske eller vitenskapelige nytenkere. Skal man si noe om dem, bør man ikke bygge på enøyde tolkninger av skjønnlitteratur.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.