Misforstått om utdanningens mål

Utdanning skal ikke primært forberede elever for framtida, men bevege dem og angå dem i livet her og nå.

FAVNER BREDT: «Utdanning kan ikke ha et ensidig fokus på grunnleggende ferdigheter, men må ruste elever til å mestre livet og samlivet med andre», skriver artikkelforfatterne. 
 
 Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
FAVNER BREDT: «Utdanning kan ikke ha et ensidig fokus på grunnleggende ferdigheter, men må ruste elever til å mestre livet og samlivet med andre», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Tusenvis av elever går hvert år gjennom andre klasse i videregående skole med et stempel i panna om at de er udugelige, hevder Karl-Eirik Kval i Dagbladet nylig. Gabriel Knudsen henger seg på to dager etterpå og påstår at læreplanene ikke har kontakt med den virkelige verden utenfor skolen. Trond Smaavik tar til motmæle dagen etter og skriver at det er lærerens ansvar å omsette en teoretisk læreplan til «nyttig undervisning».

Som lærerutdannere ser vi at denne type skoledebatt kommer hvert eneste år. Utgangspunktet er at det er noe galt med noen - enten elevene, lærerne, politikerne, byråkratene, læreplan-makerne eller foreldrene. Så enkelt er det imidlertid ikke.

Ordet skole kommer opprinnelig fra det greske «scholé» som betyr «fritt rom». Det var et sted der man kunne tenke sammen med andre om verden, og om hva vi bør gjøre for å leve et godt og moralsk liv sammen med andre. Inskripsjonen over Apollontempelet i Delfi kan sies å sammenfatte de gamle grekernes danningsideal: Kjenn deg selv.

En slik forståelse ligger imidlertid langt fra utdanningens mål og hensikt slik den framstår i dagens utdanningsdebatt. Professor Ken Robinson påstår at skolen har utviklet seg til en industri uten entusiasme eller begeistring. Det frie rommet er så å si borte. I stedet medisineres barn for å passe inn i systemet, jamfør artikkelen «Skolene er syke - hva kan vi gjøre?» på forskning.no i mai.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer