Misforstått brakdebut

Svensk-tunisiske Jonas Hassen Khemiri (26) har fått strålende kritikker for sin roman «Ett öga rött». I fjor kom endelig innvandrerromanen det svenske litterære miljøet har ventet på.

STOCKHOLM (Dagbladet): - Fundamentalist? Nei, avviser den svenske forfatteren Jonas Hassen Khemiri.

Vi har fortalt ham at Dagens Næringslivs litteraturanmelder omtalte hovedpersonen i «Ett öga rött» som fundamentalist.

Hovedpersonen Halim er annengenerasjons innvandrer, går på skole i Stockholm og sliter med å finne seg til rette. Han bor alene med faren, som driver butikk og er opptatt av svensk trash-tv. Halim drømmer om å bli en mektig revolusjonsinnvandrer, en tankesultan, eller å bli like fæl som Hannibal. Men det er bare drømmer.

- Halims tanker er ikke fundamentalistiske, men allmennmenneskelige. Det at han har et så unyansert syn på riktig og galt er vel bare typisk for alderen. Halim er en usikker stakkar. Jeg har ønsket å skildre ham som en slags moderne Don Quijote.

KHEMIRI ER KOMMET

smygende inn på smekkfulle Café Rival på Söder i Stockholm. Han er en vakker ung mann, men samtidig litt unnselig. Lang og tynn, med et halvlangt hår han hele tida drar i, virker han sjenert. Det varer bare til fotografen serverer pikekyss - som spruter og smuler. De er umulige å spise pent, men smaker godt søtt til kaffen.

Khemiri har svensk mor og tunisisk far, er født i Stockholm og er vokst opp hos faren på Södermalm i Stockholm. På mange måter har han mye til felles med Halim i «Ett öga rött», men denne sammenlikningen er han lut lei.

- Folk gjør en biografisk lesning som jeg tror det er vanskelig å skille seg fra, særlig når det gjelder minoriteter. Her tror jeg det samme gjelder enten vi snakker om innvandring eller for eksempel kvinnesak.

I 12-ÅRSALDEREN

begynte Khemiri å høre på hip hop.

- Da begynte jeg å tenke på hva man kan uttrykke med ord. På hvilken makt ord har. Det var det min ungdom handlet om. Jeg spilte basket og hørte hip hop. I 15- 16-årsalderen begynte jeg å skrive noveller.

Khemiri har studert litteraturvitenskap i Stockholm og økonomi i Stockholm og Paris.

- Hvorfor økonomi?

- Det nasjonaløkonomiske er interessant. Jeg hadde fem måneders praksis ved FN i New York i 2002. Det var utrolig interessant, ikke minst å se hvor tungrodd systemet er. Men jeg studerer ikke økonomi for å få en jobb hvor jeg kan tjene mye penger.

Khemiri drar litt i håret igjen.

- Det er mer det at pappa synes jeg bør fullføre en økonomiutdannelse. Fordi det gir en trygghet. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal bli økonom. Denne våren skal jeg til Tunisia for å skrive ferdig en oppgave og tenke på hva jeg skal gjøre etterpå.

HALIM FORHERLIGER DEN

arabiske kulturen i «Ett öga rött». Faren forsvarer det svenske.

- Det er interessant å se at enkelte innvandrerbarn tviholder på et romantisk bilde av det arabiske. De har en vestlig erfaringsbakgrunn og kjenner ikke det arabiske på godt og vondt i samme grad som foreldrene.

Khemiri tror mange unge innvandrere kjenner seg igjen i Halims skjebne. Han har fått mange reaksjoner på boka.

- De kjenner seg igjen i problematikken Halim møter som innvandrer. Mange forsøker å skape seg en identitet via språket.

Men ikke alle forstår ironien. En gang Khemiri leste fra boka på en skole, traff han en innvandrer som var kjempefascinert. Han hadde slukt alle fordommene og gjort Halim til et ideal.

- Vi måtte sette oss ned og ta en alvorlig prat, sier Khemiri.

Før boka kom ut, var Khemiri redd noen skulle få moralpanikk, men det har ikke skjedd.

- Innvandrerproblemet er noe man fort kan blåse opp og gjøre noe ut av.

- BOKA HAR EN

klangbunn av en ekte frustrasjon, men jeg har ikke skrevet den med et ønske om å løse problemet. Jeg ville bare sette fingeren på det, sier Khemiri.

Det skjærer seg for Halim da han får beskjed om at morsmålsundervisningen ved skolen ikke kan fortsette. I boka skildres handlingen direkte, men også via Halims dagboknotater.

- Språk er viktig for identitet. For mange unge innvandrere er det frustrerende å kjenne at foreldrene ikke kommer til sin rett. Halim skriver seg til en identitet som ikke fungerer i virkeligheten.

Ved bokas virkelighetsskildringer ser leserne drivkraften til hvorfor Halim skriver. Han juger i dagboksnotatene, som for eksempel når han skyter skuespilleren Mikael Persbrandt på byen etter en teaterforestilling, men etter noen dager går han tilbake og forklarer hvordan det virkelig henger sammen.

RINKEBYSVENSK ER SPRÅKET

i romanen blitt omtalt som, noe som ifølge Khemiri er totalt misforstått. Rinkeby er en av Stockholms første forsteder, hvor mange innvandrere slo seg ned. Det svenske språket ble blant annet påvirket av pakistansk, og det ble utviklet en egen slang. I ettertid kalles det meste av innvandrerinfluert svensk for rinkebysvensk.

- Hele poenget med romanen er jo nettopp at Halim kan svensk, men likevel skaper seg et eget språk. Han er ikke ekte, det vil han uttrykke. Han kler av seg plagg for plagg gjennom romanen. Språket ødelegges mer og mer. Det blir et slags halimsvensk.

Khemiri er oppgitt over hvor vanskelig det har vært å få fram dette. Til og med hans eget forlag lanserte først romanen med at språket var rinkebysvensk.

- Jeg var fascinert av å skrive om en som bryter ned språket sitt. Det er en maktdemonstrasjon.

KHEMIRIS LILLEBROR

, Hamadi Khemiri, er skuespiller. Han har lest inn «Ett öga rött» som lydbok. Sammen med blant andre skuespillerne Lena Endre og Marie Richardson leste han en av delene da det i februar ble arrangert maratonopplesning av hele romanen på Dramaten i Stockholm. Også Halim har hørt om Dramaten. Han omtaler bare teateret som «jävla Bergman-teatern». Halims pappa har en venn som er skuespiller, men som ikke får jobb. En dag skal han på prøve til en rolle, og Halim må hjelpe til med språket:

«Pjäsen hette Per Gynt men egentligen jag tycker Per Tönt var bättre namn. Det är en norrman som skrivit den för flera hundra år sen så därför språket var tjockt skumt. Personerna kallades till exempel 'säterjänta' och 'knappstöpare'. När någon fiddrade dom sa 'nu är du tossig' och när dom skulle svara tillbaka dom sa elaka ord som 'tölp' eller 'gaphals' eller 'vingelpetter'. Vissa gånger jag kände pappa tittade med besvikelse eftersom jag inte kunde alla svårord (...) Pjäsen verkade fett konstig. Per-tönten raggade lite på några gussar och hängde runt med trollfamilj och träffade en snubbe som hette Böjgen (nej inte bögen)... När jag sa pjäsen verkade lite keff til Nourdine han bara skrattade. 'Man får inte vara kräsen, Halim'.»

Khemiri forsikrer at han egentlig synes «Peer Gynt» er et flott stykke.

- DET HAR VÆRT

en heftig debut, og det kjennes bra. Jeg skriver hele tida, men vet ikke helt når det kommer ei ny bok og hva det i så fall blir, sier Khemiri.

Flere eldre, etablerte forfattere har sagt at de ikke misunner ham denne starten. Det synes Khemiri er morsomt.

- De prøver å gi meg noia, sier han med et flir, og virker ikke spesielt berørt.

SVENSK INNVANDRERROMAN: Jonas Hassen Khemiri har med «Ett öga rött» skrevet Sveriges første innvandringsroman. Hovedpersonen i boka, Halim, har konspirasjonstanker om hvordan alt henger sammen i Sverige. Selv slåss Khemiri for tida bare mot snøen på Söder.