OBSKURT: Det er sjelden å se en så obskur blanding av teologi og estetikk, skriver Grøtvedt. Foto: Bjørn Langsem
OBSKURT: Det er sjelden å se en så obskur blanding av teologi og estetikk, skriver Grøtvedt. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Misforstått forsoningsiver

Om Gyrid Gunnes hadde bedt bønner til den kristne guden, ville hun aldri ha sluppet inn på Høstutstillingen.

Meninger

«Bønner til Allah» tegner til å bli et kontroversielt performance-verk på årets Høstutstilling, og det er ventet at det vil provosere konservative kristne. Mon det. Høyst sannsynlig vil det mer provosere muslimer. Kunstneren bak verket er prest i Den norske kirke, og skal opptre hver søndag så lenge utstillingen varer. Her skal hun lese opp bønner til Allah som publikum har skrevet. Kunstprosjektet har fått godkjenning fra fungerende biskop i Oslo.

Ifølge prest og nå performancekunstner Gyrid Gunnes, er hensikten å skape religiøs forsoning i et flerreligiøst samfunn. Det er tydeligvis viktig fordi muslimer har det så traurig i dagens norske samfunn. Et slikt utspill reiser mange spørsmål og problemstillinger, ikke bare teologiske, men også kunstneriske. Viktig er også forholdet mellom prest og kunstner, slik Gyrid Gunnes eksponerer det i sin performance.

Det er forståelig at en prest søker forsoning mellom religiøse trossamfunn, men har Gunnes tenkt over hvordan muslimene selv opplever en slik sammenblanding av Allah og Gud? Vil de være like komfortable med en slik sammenkobling av guds-vesener, som hun og biskopen er? At en kristen prest og biskop ikke ser forskjell på Allah og Den hellige treenighet (Gud) i kristendommen, er oppsiktsvekkende, men det gjør ganske sikkert muslimene. For en troende muslim vil et slikt utspill selvsagt oppfattes som krenkelse og ren blasfemi, spesielt når det fremsettes av en kristen prest, en vantro, som endog er kvinne, og i tillegg presenterer det i et kunstgalleri, det vil si i en verdslig kontekst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På det punkt dukker også rolleblandingen opp. Er Gyrid Gunnes både kunstner og prest i kunst- galleriet? Påkledningen tyder på det. I denne habitten og i dette huset kan hun spille en dobbeltrolle, som neppe ville være akseptabel på prekestolen. Her ville menigheten bli dypt krenket om hun prøvde å fremsi bønner til Allah, som har lite tilfelles med den kristne treenige guden.

Når hun presenterer sin performance i Kunstnernes Hus, og agerer som kristen prest med bønner til Allah, er det derimot akseptabelt og stuerent, selv for biskopen i Oslo.

Nå skal det bemerkes at Gunnes ikke fremsier egne bønner til Allah, hun bare leser opp forslag som publikum har skrevet ned. Dermed er ikke hennes personlige tro involvert, og hun har heller ikke krenket sine egen Gud. At både Gud og Allah kan få bønnene i vrangstrupen, i likhet med troende muslimer og kristne, er ikke hennes ansvar. Hun er jo kunstner og beskyttet av den kunstneriske autonomien. Opptrer man i et kunstgalleri har man dessuten absolutt ytringsfrihet, og kan avvise enhver politisk, moralsk og teologisk kritikk.

Det er sjelden å se en så obskur blanding av teologi og estetikk.

Når kristne prester og biskoper ikke ser forskjell på det islamske og det kristne gudsbegrepet, og i misforstått toleranse og forsoningsiver utsletter sin religiøse egenart, kort sagt relativisere trosgrunnlaget, bør prelatene skifte beite. Da passer de bedre i kunstlaugene. Der kan de si og gjøre hva de vil, bare det er politisk korrekt.

Om Gyrid Gunnes hadde bedt bønner til den kristne guden, ville hun aldri ha sluppet inn på Høstutstillingen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook