Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Misforstått liberalitet

Arbeiderpartiets nestleder forstår ikke at Datalagringsdirektivet er et inngrep i grunnleggende friheter.

FORSVARER DLD: Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, er en ivrig forsvarer av EUs datalagringsdirektiv.
Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix
FORSVARER DLD: Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, er en ivrig forsvarer av EUs datalagringsdirektiv. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix Vis mer

|||DATALAGRING:  Helga Pedersen viser i sitt innlegg «Det liberale samfunn» (Dagbladet 9. november) nok en gang at det ikke er mangel på gode intensjoner som er problemet med hennes forsvar for datalagringsdirektivet (DLD). Det er fravær av forståelse for det liberale og for faktisk presisjon.

Aps nestleder har gjort det til sitt varemerke i debatten om DLD å gjenta påstanden om at det utover «litt lenger lagringstid» ikke er noen forskjell mellom DLD og dagens praksis for lagring av trafikkdata. Dette stemmer ikke. I dag er det forbudt å lagre andre opplysninger enn de Datatilsynet, under strenge begrensninger, gir konsesjon til å lagre for gjennomføring og fakturering av tele- eller internettjenester.

Dersom DLD blir norsk lov vil disse begrensningene oppheves, og dagens praktiske formål for lagring av trafikkdata vil erstattes med formålet om å bekjempe det myndighetene til enhver tid definerer som alvorlig kriminalitet. Som konsekvens skal også nye opplysninger lagres, slik som opplysninger om hvor vi befinner oss når vi bruker de kommunikasjonsmidler som omfattes av direktivet (mobil, telefon m.m.). Utvidet lagringstid er med andre ord bare en del av DLD.

Pedersen forsøker å berolige oss med at det er teletilbyderne som skal stå for registrering og lagring av trafikkdataene, ikke politiet. Faren for utilsiktet utlevering og misbruk nevner hun imidlertid ikke, selv om dette er et av hovedankepunktene mot innføring av DLD ut fra et personvernhensyn. Det er bare litt over et år siden det ble kjent at flere teleselskaper lekket mer enn hundre tusen fødselsnumre og andre personopplysninger på grunn av manglende sikkerhet i sine tekniske løsninger. Hvordan kan Pedersen være sikker på at noe tilsvarende ikke vil skje med trafikkdataene som skal lagres på grunn av DLD?

Helga Pedersens eneste argument for DLD, er at det «opplagt» vil virke kriminalitetsbekjempende. Som støtte for sitt syn anfører hun at kommunikasjonsdata ble brukt både i oppklaringen av NOKAS- og Baneheiasaken. Men om disse sakene illustrerer noe, er det nettopp at DLD ikke er nødvendig — de ble begge løst uten slik lagring som DLD krever. Og hvis politiet har liggende en rekke saker som er henlagt på grunn av manglende datalagring, er det underlig at de ikke har laget én statistikk over disse som kunne vise behovet for DLD.

For Pedersen er det «opplagt» det som verken tyske forskere, europeiske byråkrater eller norsk politi har klart å finne grunnlag for, nemlig at DLD faktisk vil redusere kriminalitet. Hvis det er så opplagt, er det jo rart at ingen likevel har sannsynliggjort DLDs effektivitet. For det har altså ikke politiet, ikke EU og heller ikke regjeringen. Regjeringens egen Personvernkommisjon (NOU 2009:1), der også Kripos var med, anbefaler tvert om at DLD ikke bør vedtas, i alle fall ikke før direktivets påståtte  kriminalitetsbekjempende effekt dokumenteres.

Er det så bare påstand mot påstand om DLDs antatte virkninger? Nei. Det som finnes av undersøkelser om hva slik lagring vil medføre, fra tysk kriminalpoliti og fremstående tyske forskningsinstitusjoner, tilsier isteden at oppklaringsraten vil øke fra et sted mellom 0,002 til 0,006 prosent i forhold til dagens situasjon.

DLD illustrerer den spenningen mellom frihet og kontroll som er vedvarende i en rettsstat: Vår rettssikkerhet kan ikke ivaretas uten at vår frihet sikres mot angrep på denne friheten. Personvernkommisjonen mener DLD truer personvern, privatliv og ytringsfrihet. Disse frihetene er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) som Stortinget anser så sentral at den er gitt forrang for norsk lov. Etter EMK kan inngrep i disse frihetene bare skje dersom dette er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Det er statens ansvar å påvise at DLD er nødvendig for å bekjempe kriminalitet mer effektivt enn hva vi gjør i dag. Hittil er altså eneste bevis for dette Pedersens postulat. Er da de inngrep DLD gjør i våre grunnleggende friheter nødvendige i et demokratisk samfunn? Vi i Stopp DLD mener ikke det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media