Randi Wågø Aas og Gro Jamtvedt svarar på vår kronikk, og skriv at «det [er] bra at NAV er restriktive med å gi ytelser når vi har helseplager». Det er flott at helse og arbeid vert sett på agendaen. Men sidan Aas og Jamtvedt har lese kronikken med eit selektivt blikk, ser me oss nøydd til å gjenta eit par hovudbodskap:

• Det er ei opphoping av helseproblem blant alle inntektssikringsordningane våre, inkludert dagpengar og sosialhjelp.
• Arbeidsgjevarar vegrar seg mot å tilsetje personar med dårleg helse, og moglegheitene på arbeidsmarknaden er svært avgrensa for mange trygdemottakarar.
• Det er derfor naivt å tru at ei restriktiv linje vil føra til høgare sysselsetting blant dei med dårleg helsetilstand.

Det er bra at NAV er restriktive

Debatt

Aas og Jamtvedt prøver å vri diskusjonen over til å berre handla om sjukefråvær, men folk som mottar sjukepengar skil seg frå mange andre trygdemottakarar på eit essensielt punkt: dei har allereie eit arbeidsforhold. Så fort dei vert friske igjen, kan dei returnere til jobben sin. Slik luksus har verken arbeidsledige eller sosialhjelpsmottakarar, og for desse er den dårlege helsetilstanden ei stor barriere i jakta på økonomisk uavhengighet.

Framstillinga til dei to skribentane er mildt sagt karikert, der overgang frå sjukepengar til uføretrygd bl.a. blir stempla som ei «lett» løysing. Dette er berre tull, det er alt anna enn lett å bli uføretrygda. I ingressen kan me lesa at «Det er ikke nødvendigvis det beste for helsa å bli hjemme fra jobb», som om dette er eit like fritt val som å velje ost på butikken.

Det å trekke inn velferdsstatens bærekraft er også skivebom, det er aukande utbetalingar til alderspensjon ein bør bekymra seg for, ikkje helserelaterte trygdeytingar.

Kritiske NAV-ansatte ble overprøvd i 2016

Det er dessutan vanskeleg å få innblikk i kunnskapsgrunnlaget, sidan upresise formuleringar som «Internasjonale studier viser…» og «Forskning har vist…», utan link til kjelder, florerer.

Deira bruk av talmateriale er heller ikkje særleg tillitsvekkande. Skribentane meiner tilsynelatande at den norske velferdsstaten har særskilt store utfordringar på arbeid og helse-området. Men dette får ingen støtte i ein ny studie som viser at folk med dårleg sjølvrapportert helse har oppsiktsvekkande likt sannsyn for arbeidsledighet og uføretrygd i Noreg, Danmark, Belgia og Nederland. Og ei doktorgradsavhandling frå 2016 viser at folk med helseproblem har betre arbeidsmarknadsutfall i Noreg enn i Sverige og Danmark.

Skribentane er kreative når dei påstår at «… Heggebø og Haug mener at helseplager best løses ved å være borte fra arbeidslivet». Tvert imot, det er vårt ønske at så mange som mogleg skal få delta på arbeidsmarknaden.

At det finnes fleire positive, latente funksjonar (tidsstruktur, sosial status, nettverk) ved arbeid har vore velkjent sidan Marienthal-studien[1] frå 1930-talet. I somme tilfelle vil arbeid kunne forbetra helsetilstanden, men i andre tilfelle er helsa så dårleg at den vanskeleg lar seg kombinera med ein jobb. Nav-systemet må også legge til rette for dei som har behov for å trekke seg tilbake frå arbeidslivet, anten midlertidig eller permanent.

Men det kanskje mest problematiske med svaret til Aas og Jamtvedt er kor totalt blotta det er for brukarperspektiv, dei tek heller rolla som heroisk forsvarar av Nav-systemet. Nav-tilsette står i eit vanskelig krysspress, vert me forklart. Men kva med situasjonen til trygdemottakarar med laus tilknyting til arbeidsmarknaden, er situasjonen deira enkel? Er det ein ting Nav-skandalen har lært oss, er det at me må setje brukaren i sentrum igjen.

Staten tar penger fra feil folk

Kommentar

«Det er altså forskjell på helseproblemer og deltakelsesproblemer», skriv Aas og Jamtvedt. Ja, det er mange med dårleg helse som kan delta i arbeidslivet.

Dei må berre få innpass på arbeidsmarknaden først.

[1]Jahoda M. (1982). Employment and Unemployment: A Social-Psychological Analysis. Cambridge: University Press.

Jahoda, M., Lazarsfeld, P. F., & Zeisel, H. (1974). Marienthal: The Sociography of an Unemployed Community. New Jersey: Transaction Publishers.