Misforstått vitenskapskritikk

VITENSKAP: I forbindelse med «Forskningsdagene» har flere filosofer sluppet til i avisene med «vitenskapskritikk». Det er viktig å sette et kritisk søkelys på vitenskapen, men da bør forarbeidet være bedre enn det man ser i Leif Magne Vollans kronikk «Upopulær forskning» i Dagbladets 23/9. For det første er undersøkelsene filosofen nevner som eksempler på «upopulær forskning» - «Women,s Health Inititiative» (spesielt delen som omhandler fettforbruk) og en britisk gjennomgang av Omega-3 og helse (Lee Hooper) - for lengst plukket fra hverandre. WHI unnlater for eks. å skille mellom ulike typer fett, og opererer kun med totalt fettforbruk, noe de som har fulgt med de siste tyve årene vet er meningsløst (de unnskylder seg med at da undersøkelsen ble planlagt, visste man ikke om dette!). De har heller ikke forsikret seg om at de som har deltatt virkelig har fulgt opplegget: Bare 14,4% av de som ble regnet som «lavfettkonsumenter» klarte å holde et lavt fettforbruk!

MENS DEN britiske undersøkelsen om Omega 3 er påvist å ha et skjevt utvalg, de har ikke engang greidd å følge sine egne regler for hvilke undersøkelser som skal tas med. Faktisk viste samtlige undersøkelser denne studien refererte til positive resultater av Omega 3 - unntatt en studie (DART-2), som ble tillagt urimelig mye vekt. Nettopp DART-2 studien er blitt slaktet, bl.a. av det amerikanske helsedepartementet. Man hadde ikke kontroll med hva forsøkspersonene faktisk spiste, og dosene var meningsløst lave. Manglene var så store at «British Medical Journal» på lederplass måtte advare og fremholde at Omega 3 faktisk hadde mange positive helseeffekter!Filosofen refererer ikke denne kritikken, men tar for gitt at kritikken kommer fordi dette er «upopulær» forskning. Tvert i mot: Dette var populære resultater - ingen andre undersøkelser om disse temaene har fått en slik presse. Media fråtser jo i nyheter som «slår hull på myter», spesielt slike som viser at forskersamfunnet ikke kan enes om noe.

FILOSOFEN BOMMER også når det gjelder hvordan medisinsk forskning finansieres, og hva som er den viktigste trusselen mot forskningens frihet. Det er farmasiindustrien som er den viktigste finansieringskilden, og de er ikke interesserte i forskning som viser at man kan holde seg frisk med å spise riktig type fett, og ta Omega 3. De er mer interesserte i å promotere deres egne varer, som statiner mot høyt kolesterolnivå. Kostråd og naturprodukter er ikke god butikk for farmasigigantene, og norsk oppdrettsnæring (som filosofen antyder står bak de gode oppslagene om Omega 3) blir et spøtt i havet i sammenlikning. Det farligste med kronikken er likevel at den kan lure folk til å tro at det ikke er noen vits å ta Omega 3, og være bevisst på fettforbruket. Mens stadig nye undersøkelser viser at dette minker risikoen ikke bare for hjerte/karsykdommer, men for mye annet også. Paraplyen «Forskningsdagene» vil for mange lesere borge for troverdighet, noe den dessverre ikke gjør i dette tilfellet.