Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Misjonær Høybråten

Mange ville bli lettet dersom moderate protestanter kan stå frem og ta klart avstand fra Dagfinn Høybråtens agressive synspunkter.

ALLE SOM

er interessert i kulturell kompleksitet, gjør klokt i å spisse ørene når statsråd Høybråten åpner munnen. Hans monologiske religiøsitet, som kommer til uttrykk i en særnorsk kobling mellom religion og politikk, er et fenomen som fortjener internasjonal oppmerksomhet fra forskere.

Etter valget i USA uttalte Høybråten at verdiene hadde vært avgjørende for valgresultatet. Vi får gå ut fra at «verdiene» som avgjorde valget ikke var dem som lå til grunn for behandlingen av krigsfanger i Guantanamo, eller for behandlingen av irakiske og afghanske sivile de siste årene. Det var vel helst verdiene som nektet kvinner rett til abort og verdiene som fratok homoseksuelle like rettigheter han hadde i tankene, tenker jeg. Da han tiltrådte som statsråd, uttalte han at han ønsket en politikk påvirket av Jesus. Ham om det.

Men nå vil han altså at barnehageansatte skal pålegges å misjonere for protestantisk kristendom. Da er vi plutselig over i mer jordiske problemstillinger, og latteren sitter ikke fullt så løst lenger.

MANGE NORSKINGER

har et likegyldig forhold til hva de kristne foretar seg, iallfall så lenge de holder seg til vanlig folkeskikk i sin omgang med andre. Landet er pluralistisk, og enhver må selvfølgelig får dyrke de gudene han eller hun finner formålstjenlig. Religion er jo en privatsak. Derfor er det rent så man gnir seg i øynene når en minister i den norske regjering lar det gå entydig frem at han tar den bibelske misjonsbefalingen bokstavelig. I sitt forsvar for den kristne formålsparagrafen i barnehagene, lar Høybråten det skinne gjennom at han på ramme alvor mener at ett bestemt religiøst verdensbilde skal ha forrang fremfor alle andre verdensbilder, såvel religiøse som ikke-religiøse. I en normal situasjon ville ikke en slik naivitet avføde sterkere reaksjoner enn oppgitt hode-rysting. Problemet er bare det at mannen har en del formell makt.

ETTER 11. SEPTEMBER

2001 uttalte biologen Richard Dawkins at han tidligere hadde betraktet religion som harmløst tøv. Nå var han tilbøyelig til å stryke ordet «harmløst». I lys av statsråd Høybråtens aggressive protestantiske misjonering ville mange bli lettet dersom moderate protestanter - og dem er det heldigvis flest av - kunne stå frem og ta klart avstand fra hans synspunkter. I motsatt fall risikerer vi en eskalering av gjensidige fiendebilder som ingen er tjent med. Vi risikerer kort sagt en situasjon der det ikke bare er Dawkins som føler behov for å stryke ordet «harmløst».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media