Mislykket demonisering

ANTISEMITTISME: Det var ventet, men mislykket. Forsvarerne av Israels krigføring ville bruke den første sjansen de fant til å forsøke å svekke Kåre Willochs autoritet. For Mona Levin og andre israelvenner må ha det vanskelig for tiden med å forsvare Israel. Samtidig klarer Willoch gjennom saklig og artikulert argumentasjon å danne en opinion som må være utrolig ubehagelig for dem. Det er denne evnen til å påvirke og vinne opinionen som er truende. Derfor blir han stemplet.

Som leder i den antirasistiske bevegelsen i et par tiår har jeg opplevd at rasismebegrepet noen ganger kommer inn når andre argumenter svikter. Den israelske krigføringens forsvarere sliter med sviktende argumenter. Da er det mer effektivt å bringe inn et vikarierende moment for å svekke en viktig meningsmotstander. Det vet Levin godt, for hun har gjort dette før. Hennes angrep på forfatter Jostein Gaarder i Aftenposten i august 2006 var av samme karakter. For Gaarders kronikk var en så velformulert og berettiget kritikk at det rystet mange israelvenner.

Det strider mot god debattetikk å kreve at en meningsbærende skal oppføre seg nøytralt, slik det kreves av Willoch. Willoch har valgt de undertryktes side i denne konflikten. Det er prisverdig at en av landets dyktigste politikere står opp mot undertrykkingen i en av vår samtids vanskeligste konflikter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både islamofobi og antisemittisme er problemer vi finner i store deler av verden i dag. I mange muslimske land, deriblant mitt fødeland Pakistan, er omfanget av stereotypier og fordommer mot jøder skremmende. I andre land, og særlig i Europa, er det hat mot muslimer. Det er all grunn til å bekjempe disse.

Men rasisme er det ikke når man vet at USAs kommende stabssjef Rahm Emanuel er tydelig pro-israelsk. Hadde Willoch kun antatt dette ut fra den omstendighet at Emanuel er jødisk, hadde det vært problematisk. Det må imidlertid være mulig å understreke de utfordringer det innebærer at USAs stabssjef er erklært israelvenn, og samtidig uttrykke et håp om at dette likevel ikke skal være til hinder for at USA kan spille en positiv rolle i Midtøsten. Det må være lov å ha begge tanker samtidig.

Om en drøy uke markerer vi den internasjonale Holocaustdagen. Det er en viktig anledning til å synliggjøre det ødeleggende, menneskefiendtlige hatet som Holocaust representerer i vår historie, og det mest rystende av mange stygge kapitler i historien om Europas jøder. Samtidig tvinges vi til erkjennelse av at holocaustofrenes stat, Israel, med sin apartheidlignende politikk viser at det å ha vært undertrykt, ikke nødvendigvis er en garanti mot selv å bli den som undertrykker.