Regjeringen er på vikende front i debatten om økonomisk ulikhet. Den siste tida har opposisjonen og venstresida fått overtaket. Det er Audun Lysbakkens politiske narrativ som ser ut til å feste seg, ikke Erna Solbergs eller Siv Jensens. Den seirende reglen går cirka sånn:

Forskjellene mellom folk øker, og har gjort det lenge. De rike drar ifra resten. Regjeringens politikk fører til at forskjellene blir større. Skattekuttene går til Høyres rike støttespillere, mens vanlige folk blir avspist med smuler.

Det er forførende retorikk i et land som har små forskjeller som en nasjonal verdi. Men fortellingen har også rot i virkeligheten. Ulikhetsveksten er udiskutabel. Venstresidas virkelighetsbeskrivelse får god støtte i forskningen. Selv om Siv Jensen heller ville snakke om innvandring eller formuesulikhet, bekreftet også regjeringens egen stortingsmelding om ulikhet og sosial bærekraft fra 2019 trenden:

De rike karrer til seg en stadig større andel av kaka. I dag eier for eksempel Norges ti prosent rikeste husholdninger hele seksti prosent av formuen. Det er vanskelig å være Høyre-regjering når manglende skattlegging og omfordeling fra denne gruppa blir stående i debatten som det største problemet.