KOMMENTARER

Valget i Italia

Misnøyenes Italia

Å være misfornøyd er ikke noe godt regjeringsgrunnlag, heller ikke i Italia, skriver Einar Hagvaag.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er nå reint flertall for misnøye både i Deputertkammeret i Palazzo Montecitorio og i Senatet i Palazzo Madama, de to kamrene som har like stor parlamentarisk makt i Italia. Men det dreier seg om ulike former for opprør. Femstjernersbevegelsen (M5S), som nå er landets største parti, dersom det kan kalles så, er et opprør mot hele den politiske eliten som har styrt Italia etter Andre Verdenskrig, mot det politiske regimet så å si. Lega, som tidligere raste mot «tjuvpakket i Roma» og «latsabbene» i Sør-Italia og ville frigjøre Nord-Italia fra hele greia og gi det nye landet navnet Padania, retter nå alt raseriet sitt mot innvandrere og utlendinger, mens de prøver å lure så vel romere som søritalienere til å stemme på seg.

Begge to har rettet raseri mot EU, som ble grunnlagt i Roma med Italia som en av grunnleggerne, og euro-samarbeidet, som Italia slapp inn i ved hjelp av kreativ bokføring i statsregnskapet. Sammen har de to partiene flertall i begge hus.

Hvis vi ser på et politisk kart over Italia, er det nesten helt blått i det rike nord, hvor høyresida har gjort bortimot reint bord. Men nå er det Lega, tidligere Lega Nord, som leder høyrekreftene, ikke lenger Heia Italia og tidligere statsminister Silvio Berlusconi. Det blå strekker også en arm og litt til sørover forbi Roma. Bare midt i Italia er det noen røde, store øyer hvor sosialdemokratene i Demokratisk Parti (PD) har holdt stand i dette som i sytti år var eurokommunistenes land. PD er arvtakeren etter Kommunistpartiet (PCI). Hele Sør-Italia, Adriaterhavskysten og øyene er gule, fargen til M5S, bare med to mindre blå flekker. «Hvis vi legger det store gule kartet over et kart over arbeidsledige ser vi et sammenfall», skriver Mario Calabresi, sjefredaktør i avisa La Repubblica.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer