Miss Potter

Velgjort om en av tidenes største barnebokforfattere.

FILM: – Jeg skal ikke gifte meg!

– Hva skal du gjøre da?

– Tegne.

– Å, de tåpelige tegningene dine.

Dialogen utspiller seg mellom Fru Potter og hennes datter Beatrix, hun som senere skulle bli en av verdenslitteraturens mest suksessrike barnebokforfattere og illustratører.

Den lille ordvekslingen er en instant versjon av tematikken i «Miss Potter». Det handler om retten til å skape seg et liv og en karriere i ei tid da korsetter og konvensjoner effektivt begrenset bevegelsesfriheten til kvinner.

Den ikke helt unge, men stadig opprørske Beatrix var ikke alene. Dette var like før suffragettene, de første kvinnesakskvinnene, skapte revolusjon i så vel britiske tesalonger som i parlamentet. Nå var ikke Beatrix Potters revolusjon så dramatisk. Men historien om henne er spennende nok.

Australske Chris Noonan (Oscar-nominert for «Heldiggrisen Babe»), velger å hoppe fram og tilbake mellom Beatrix som barn med livlig fantasi og fortellerlyst, og den voksne Frk. Potter, en litt prippen, men viljesterk overklassekvinne som gjør karriere ved å illustrere og utgi mange av de samme historiene hun diktet som barn. Og til sine snobbete foreldres fortvilelse – skrekk og gru! – velger hun å takke «ja» når hennes forlegger, en mann fra handelsstanden, frir til henne.

Miss Potter blir overbevisende spilt av amerikanske Renée Zellweger, som nok en gang viser at hun fikser en engelsk aksent bra. Hun får også fint fram kontrastene i karakteren og får god hjelp av solide og drevne folk Emily Watson og Ewan McGregor.

De andre figurene, spesielt foreldrene til Beatrix, blir mer endimensjonale. Noonan velger bade det hele i gyllent lys og sødmefylt musikk. Bildene fra vakre Lake District er idylliske som noe Potter sjøl kunne laget, lydsporet er fullt av raslende taft og svisjende krinoliner.

Som historiene til Potter er dette søtt, men søtstoffet føles naturlig.