STYGG KRIG, IDYLLISK BAKTEPPE: President Donald Trump orienterer om rakettangrepet mot Syria natt til lørdag. Foto: AP/NTB Scanpix
STYGG KRIG, IDYLLISK BAKTEPPE: President Donald Trump orienterer om rakettangrepet mot Syria natt til lørdag. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

«Mission accomplished», sier Trump, men hvilket oppdrag har USA i Syria?

To ord fra USAs president etter rakettangrepet i Syria har intensivert debatten om hva amerikanerne har som mål på den syriske slagmarken.

Kommentar

«Mission accomplished» («Oppdraget er fullført»), sto det på et stort banner på dekket av det amerikanske hangarskipet Abraham Lincoln 1. mai 2003. Foran banneret sto en stolt president George W. Bush som kunne slå fast at krigen i Irak var over. Disse to ordene har hjemsøkt den amerikanske opinionen siden den tid, og er kanskje uttalelsen Bush angrer mest på i ettertid. For krigen i Irak pågår som kjent fremdeles.

Nå spekuleres det i amerikanske medier om hvorfor Donald Trump brukte akkurat dette uttrykket natt til lørdag. Hadde han ikke lest sin historie?

At det fransk-britisk-amerikanske rakettangrepet mot tre av president Bashar Assads angivelige installasjoner for produksjon og lagring av forbudte kjemiske våpen var over, var det jo ingen tvil om. Men når Trump snakker om «et oppdrag» tenker mange lenger enn bare én enkelt militæraksjon. Og her vi ved sakens kjerne.

I begynnelsen av måneden tvitret Trump at USA nå ville trekke sine soldater ut av Syria. Ikke så rart, for amerikanske soldater sloss nå først og fremst på slagmarken sammen med den kurdiske YPG-geriljaen som har fått mye militær juling av Tyrkia i det siste. Direkte kamp mot tyrkiske soldater er noe verken Donald Trump eller amerikanske generaler ønsker seg. Og krigen mot IS er jo så godt som over. Men så var det dette med gassangrep, da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kloringass er et kjemisk våpen som er internasjonalt forbudt. Men, som det amerikanske magasinet The Atlantic skriver, kloringass var ikke nevnt i avtalen som førte til at Syria – i hvert fall på papiret – kvittet seg med alle sine kjemiske våpen i 2013. Den gang hadde Bashar Assad brukt den langt mer dødelige saringassen mot opprørere og sivilbefolkning i Øst-Ghouta utenfor Damaskus. Ifølge De hvite hjelmene, selvforsvarsgruppa som opererer i opprørskontrollerte områder i Syria, skal Assad-styrkene ha brukt kloringass i minst 200 tilfeller.

Det var sarin som ble brukt mot byen Khan Shaykhun i Idlib-provinsen 4. april i fjor da president Trump i en straffeekspedisjon sendte 49 kryssermissiler mot den syriske flybasen Shayrat. Det var også bruk av sarin president Barack Obama var opptatt av da han tegnet opp den røde linja Assad fikk beskjed om ikke å krysse. Men Assad ga den gang blaffen, og Obama fulgte ikke opp løftet sitt om å straffe ham. Det gjorde imidlertid Donald Trump i fjor.

Men ble det brukt saringass i Douma i Øst-Ghouta forrige lørdag? USAs forsvarsminister James Mattis sier at han er helt sikker på at det ble brukt kloringass og at han ikke kan utelukke bruk av sarin. Visepresident Mike Pence sier omtrent det samme. FN-ambassadør Nikki Haley sa at USA var klar til nye angrep mot Bashar Assad om han tar i bruk sine gassvåpen en gang til. Men hun spesifiserte ikke hva slags gass hun siktet til.

Kloringass, som er blitt brukt som kjemisk våpen siden 1915, er lett å produsere.

-I praksis kan alle byer som har et vannrensingssystem framstille kloringass, sier Daryl Kimball ved den Washington-baserte tankesmia Arms Control Association.

Representanter for britisk, fransk og amerikansk etterretningsvesen sier at de har beviser for at Assad-regimet sto bak gassangrepet for ei drøy uke siden. Det henvises blant annet til øyenvitneskildringer om at et syrisk helikopter svevde over området der angrepet fant sted og at det ble brukt tønnebomber. Men inspektører fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) kom ikke til Syria før lørdag – etter at det vestlige rakettangrepet fant sted.

Gassvåpen er uhyrlige, og bruk av slike kan selvfølgelig ikke forsvares. Men uhyrlige er også andre våpen som brukes i krig. Enkelte kommentatorer påpeker det ikke fører til vestlige reaksjoner når Saudi-Arabia terrorbomber i Jemen eller når myndighetene i Myanmar driver etnisk rensing av det muslimske rohingya-folket. Er det så bare president Assads påståtte bruk av kjemiske våpen som vil få USA til å bli i Syria?

Amerikanerne har aldri hatt en klar strategi for sitt Syria-engasjement, bortsett fra å bli kvitt IS. Men USA har klare maktambisjoner i regionen, og området som landets soldater sammen med sine allierte nå kontrollerer øst i landet, kan være godt å ha når den diplomatiske kampen om det framtidige Syria kanskje en gang skal stå.

Sett på bakgrunn av Donald Trumps politiske og retoriske kamp mot prestestyret i Iran, er det også merkelig om USA vil trekke seg helt ut av Syria, et land iranerne sammen med Russland stadig får større kontroll over. Og ikke minst er forholdet til Israel viktig. Israelerne reagerte skarpt da Donald Trump tidligere i måneden sa at USA ville trekke seg ut av Syria. Da hadde den amerikanske presidenten for en gangs skyld latt være å informere sin venn Netanyahu om sine planer. Før helga var alt tilbake til det normale. I går kunne den israelske avisa Haaretz fortelle at president Trumps nyutnevnte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton kooridinerte angrepet natt til lørdag med Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Meir Ben Shabbat.

Så da blir vel USA i Syria ei tid framover. Og i mellomtida skriver Haaretz at rakettangrepet natt til lørdag er en seier for Bashar Assad.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook