Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mister stafettpinnen fra SimCity

Problemfylt bybygging i «Cities XL».

|||HAR DU ET LITE byrådsmedlem i magen? Fnyser du av budsjettsprekker og enveiskjørte gater? Da er «Cities XL» spillet for deg.
 
Det er over seks år siden «SimCity 4» satte foreløpig standard for bysimulatorer. Det har vært lenge å vente for de som likte skapergleden og den bedagelige strategien denne typen spill leverte.
 
«Cities XL» er laget på god, gammel oppskrift og «SimCity»-veteraner vil umiddelbart føle seg hjemme. Du skal bygge opp en by opp fra livløs ødemark til en enorm metropolis med titalls millioner innbyggere.
 
SOM BORGERMESTER skal du regulere tomter for forskjellige inntektsgrupper og industrier, sørge for at elektrisitet og vanntilførsel er på plass og ikke minst sørge for at budsjettet strekker til.

Noen sosial rettferdighetssimulator er det ikke. Slummer dannes med billige boliger og tungindustri som spyr ut forurensning.  Eller kanskje du vil skape en grønn by drevet av vindturbiner der halve budsjettet går til park- og anleggsetaten?

Jo høyere inntektsgrupper du frister til byen, jo høyere krav vil befolkningen ha til goder som underholdning, sikkerhet, miljø og transport. Det er en sensitiv kabal, der strategien som gjelder for en by med rundt 50.000 innbyggere vil være totalt ubrukelig når du nærmer deg millionen.
 
INGEN TIDSGRENSE, ingen truende naturkatastrofer eller invaderende romvesener — her er det bare byplanlegging som gjelder. Så er du ute etter action må du lete andre steder, det nærmeste du kommer det her er når du skal bytte ut den overtrafikkerte hovedgata med en motorvei.
 
I «Cities XL» fokuseres det mer på økonomi enn vanlig, noe som er kilde til mye frustrasjon. Budsjettet er ekstremt sensitivt og selv små endringer kan velte en nøye planlagt storby. Uten mulighet til å lagre selv forsvinner også viljen til eksperimentering, samtidig som læringskurven blir unødvendig bratt.
 
MEN DET STØRSTE problemet med dette spillet er at det hele tiden vil selge deg et online-abonnement. Det er snakk om under hundrelappen i måneden, men til gjengjeld får du bare ting man vanligvis burde fått gratis.

Utvikleren har bevisst sabotert handelssystemet i enspillerdelen for å friste folk over i flerspillerdelen, men også der er systemet fullstendig ubrukelig.

1

Online kan du selv bestemme pris på produktene du selger eller slenge ut et ønske om å kjøpe ting for en bestemt pris. På denne måten håpet utvikleren at det ville utvikle seg et rettferdig marked.

PROBLEMET ER AT markedet på denne måten presser deg inn i en rolle du ikke vil ha. Vil du satse på høyteknologi? Glem det. Markedet flyter over med høyteknologiske produkter og det er en skrikende etterspørsel etter forurensende produkter og søppelfyllinger.

Hvem er det som vil lage en by dedikert til disse tingene? Ikke mange viser det seg.

Synd, for den svimlende størrelsen på «Cities XL» hadde vært nok til å ta kronen fra sin største konkurrent.

image: Mister stafettpinnen fra SimCity
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media