Mistet sjarmen

Vi gledet oss storveis til «Battlespire, The Elder Scrolls Legend». Som store fans av rollespillene «Arena» og «Daggerfall» i «The Elder Scrolls»-serien, hadde vi ventet at denne CDen skulle frarøve oss timevis med nattesøvn. Slik ble det dessverre ikke.

Teknisk er spillet forbedret fra de to forrige, grafikken er finere og alt er så tredimensjonalt som det kan bli på en flat skjerm. Det er ikke på dette feltet spillet skuffer mest: Det er historien. I «Arena» var man en eventyrer som skulle trene seg opp, få seg bra utstyr, ta noen jobber her og der, og etterhvert spore opp delene til en magisk stokk. Ikke noe tidspress - man kunne rusle rundt i byene (som var mange, store og varierte), høre på sladder, prøve å stjele noe i butikkene eller fra forbipasserende, og passe seg for mennesker, så vel som for andre skumle skapninger. Man kunne undersøke forlatte grotter slott utenfor bymurene, eller bryte seg inn i hus. I nye «Battlespire» er ikke det (relativt) jordnære plottet godt nok: Nå vandrer man i skumle ganger, man må reise mellom dimensjoner og trykke på magiske knapper (!) for å komme seg videre. Og de koselige byene med butikker hvor man kunne småprate og naske? Borte. Ganske så synd.

Teknisk er spillet forbedret, men selv om det er et godt rollespill har denne sidegrenen til serien «The Elder Scrolls» mistet mye av den sjarmen de tidligere hadde. I stedet har vi fått surrealismen og pompøsiteten fra spill

som «Doom» og «Quake». Vi venter spent på «Daggerfalls» oppfølger «Morrowind».