DEBATT

Ytringsfrihet:

Mistilliten var ikke et inngrep i Listhaugs ytringsfrihet

Ikke helt oppdatert, Gramstad Jensen?

AVHENGIG AV STORTINGETS TILLIT: Statsråder har ytringsfrihet som alle andre i dette landet. Men det er en ytringsfrihet underlagt større ansvar enn det folk flest har, i og med at statsråder i henhold til vår konstitusjon er avhengig av Stortingets tillit, skriver artikkelforfatteren.Foto: Bjørn Langsem
AVHENGIG AV STORTINGETS TILLIT: Statsråder har ytringsfrihet som alle andre i dette landet. Men det er en ytringsfrihet underlagt større ansvar enn det folk flest har, i og med at statsråder i henhold til vår konstitusjon er avhengig av Stortingets tillit, skriver artikkelforfatteren.Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Advokat Ole Gramstad Jensen påstår helt feilaktig at mistillitsforslaget mot statsråd Sylvi Listhaug betyr at hun «de facto blir møtt med en ytringskonsekvens av rettslig karakter, og følgelig regnes dette som et inngrep i ytringsfriheten».

Dette er feil! Dersom en statsråd må søke avskjed som følge av vedtatt mistillit, er dette et ansvar på politisk og ikke på rettslig grunnlag. Grunnloven krever ikke, som i arbeidslivet ellers, grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold for avskjed.

Stortinget bestemmer selv hva som skal til for å uttrykke mistillit til en regjering eller statsråd. Det kan være dårlig embetsførsel, feil informasjon til Stortinget eller bestemte påstander en statsråd måtte komme med.

Sylvi Listhaug måtte gå som justisminister fordi hun beskyldte stortingsflertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, for å løpe terroristers ærend. Det var en så grov beskyldning at en samlet opposisjon måtte reagere. Da Listhaug ikke ville gi en uforbeholden unnskyldning, var løpet kjørt.

Det er likevel ingen grunn til å tro at mistillit basert på statsråders ytringer kommer til å slå om seg i framtiden, som Gramstad Jensen antyder. Stortingets behov for legitimitet i befolkningen bidrar til at mistillit nok ikke vil bli framsatt i utrengsmål. Men denne gang valgte altså stortingsflertallet å markere ettertrykkelig hvor grensen går.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer