KRIMINOLOG: Vibeke Ottesen skrev doktoravhandling om barnedrap, og ble sitert i saken som her kommenteres. - Misvisende, mener artikkelforfatteren. Foto: Espen Røst / Dagbladet
KRIMINOLOG: Vibeke Ottesen skrev doktoravhandling om barnedrap, og ble sitert i saken som her kommenteres. - Misvisende, mener artikkelforfatteren. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Debatt: Barnedrap

Misvisende om barnedrap

Tallene stemmer overhodet ikke med hennes egne data som kommer fram i doktoravhandlingen hennes fra 2016.

Meninger

Jeg leser i Dagbladet den 29. desember følgende: «Vibeke Ottesen, kriminolog og forsker, har gått gjennom barnedrapssaker i Norge fra 1990 til 2009. Hennes forskning viser at steforeldre er overrepresentert som gjerningspersoner i saker hvor barn blir drept eller mishandlet.»

Men dette stemmer overhodet ikke med hennes egne data som kommer fram i doktoravhandlingen hennes fra 2016. Hun undersøkte bakgrunnen for 39 barnedrap i perioden, og bare i fire av tilfellene var drapspersonen en steforelder.

BARNEDRAP: Torleiv Ole Rognum, som har 30 års erfaring som rettsmedisiner, sier i den omtalte saken blant annet at det er de små barna som er mest utsatt og at det er de nære rundt dem som står for volden. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
BARNEDRAP: Torleiv Ole Rognum, som har 30 års erfaring som rettsmedisiner, sier i den omtalte saken blant annet at det er de små barna som er mest utsatt og at det er de nære rundt dem som står for volden. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

I de aller fleste tilfellene dreide det seg om alvorlige psykiatriske problemer hos overgriperen (psykose, suicidalitet). Hun frontet for øvrig avhandlingen i pressen under overskriften: «Det ligger i menneskets natur å begå barnedrap», en noe vidløftig konklusjon på et studium av 39 tilfeller over en 20-årsperiode i det lille landet Norge?

Ottesen siteres videre i Dagbladet: «Med voksenpersoner som ikke har genetisk tilknytning til barnet, øker sannsynligheten for vold». Hun poengterer sterkt sitt evolusjonspsykologiske perspektiv. I dette perspektivet tolkes vår atferd i lys av et eneste paradigme: Å få overført mest mulig av sine egne gener til neste generasjon. I sammendraget for avhandlingen skriver hun: «Also in accordance with EP [Evolutionary Psychology] predictions, there were no step-parents among perpetrators suffering psychopathology».

I seg selv en noe underlig prediksjon: At overgripende steforeldre ikke forventes å være syke? Antakelig mener hun – med sitt og evolusjonspsykologenes perspektiv – at drapspersonen ikke hadde gener å tape ved ugjerningen og at det var det, ikke psykopatologi, som var medvirkende årsak til overgrepet.

Jeg er selv biolog og har ved flere anledninger forholdt evolusjonspsykologer at hvis det er slik at sannsynligheten for vold øker dersom de voksne ikke har genetisk tilknytning til barnet, måtte man finne tilsvarende også i adoptivfamilier.

Sammenliknet med stefamilier er her endatil begge foreldrene genetisk ubeslektet med barnet. Da blir jeg møtt med at adoptivforeldre sannsynligvis er så ressurssterke, at man ikke vil forvente overrepresentasjon av overgrep her sammenliknet med «normale» familier der barna har 50 prosent av hver av foreldrenes gener. Men da må det jo være «noe annet», ikke genetikken som ligger bak?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook