Terje Tvedt har gitt et viktig bidrag til kritisk refleksjon om Norge og organisasjonenes rolle som del av et godhetstyranni i boka «Det internasjonale gjennombruddet», men han tar feil når det gjelder Norads informasjonsstøtteordning.

Det særegne ved Norge er ikke, slik Tvedt gir inntrykk av, at norske organisasjoner med statlig støtte har spilt en betydelig og til dels uheldig rolle for våre oppfatninger av oss selv og verden gjennom bistandsepoken. Slik har det vært i alle giverland.

Det særegne ved Norge har vært at:

1) Norads informasjonsstøtteordning, gjennom en grunnleggende endret innretting under globaliseringen i kjølvannet av Den kalde krigen, har vært vesentlig for å styrke organisasjonenes rolle som motvekt til det godhetstyranniet bistanden har representert.

2) Organisasjonene, med støtte fra et bredt politisk flertall på Stortinget, har bidratt til utvikling av en statlig informasjonsstøtteordning uten en tett binding til bistanden og den til enhver tid sittende regjerings politikk.

I stedet har et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget i en årrekke gjentatt, senest ved behandlingen av budsjettet for 2018, at «formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer».