SVARER: Eilev S. Jansen svarer på Dagbladets kommentar om modellstrid i Statistisk Sentralbyrå (SSB). På bildet administrerende direktør Christine Meyer  i SSB. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
SVARER: Eilev S. Jansen svarer på Dagbladets kommentar om modellstrid i Statistisk Sentralbyrå (SSB). På bildet administrerende direktør Christine Meyer i SSB. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: SSB

Misvisende om modellstrid i SSB

Modellen er både endret og forbedret over tid på grunn av metodologiske framskritt.

Meninger

Dagbladets kommentator Aksel Braanen Sterri gjengir 15. februar i en stort oppslått artikkel («Modellstrid i SSB») kritikken fra professorene Kjetil Storesletten og Hilde Bjørnland mot kvartalsmodellen KVARTS i Statistisk sentralbyrå. Denne kritikken baserer seg på at slike store strukturelle modeller er gammeldagse og at Kvarts modellen knapt er endret siden 1980-tallet. Sterri synes å akseptere disse påstandene som et premiss for resten av kommentaren.

Påstandene er ikke riktige. Det har skjedd en betydelig utvikling i økonometriske metoder for dynamisk modellering av makroøkonomiske sammenhenger siden 1980-tallet. Modellen er både endret og forbedret over tid på grunn av slike metodologiske framskritt. Dette har bidratt til at modellen har beholdt sin relevans for en norsk makroøkonomisk virkelighet under rask endring.

I Norge har det vært en omfattende forskning omkring den norske modellen for lønnsdannelse som blant annet har resultert i et stort antall publiserte tidsskriftsartikler og flere doktorgrader i de senere årene. Denne litteraturen er nedfelt i Kvarts-modellen, som blant annet bidrar til det tekniske beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjørene.

Det foreligger ingen tilsvarende forskningsbidrag basert på små tidsseriemodeller eller innenfor litteraturen om dynamiske stokastiske likevektsmodeller (DSGE-modeller), som er Bjørnland og Storeslettens foretrukne alternativ. Dette er hovedgrunnen til at alle organisasjoner i norsk arbeidsliv i et felles brev har henstilt til Finansdepartementet om å hegne om dagens modellgrunnlag for lønnsoppgjørene.

Braaten Sterri gjentar også tjenestevillig Storesletten og Bjørnlands påstand om at makroøkonomiske strukturmodeller av KVARTS-typen ble gitt opp for godt av den makroøkonomiske forskningen for 30- 40 år siden. Denne påstanden er heller ikke riktig og i en tid har trenden vært i ferd med å snu: Flere organisasjoner, for eksempel Federal Reserve (FRB/US), Bank of Canada (LENS) og flere statistikkbyråer, bruker modeller som er bygget over samme lest som KVARTS. Dette er modeller som Olivier Blanchard, tidligere forskningsdirektør I IMF, skriver burde benyttes til politikkanalyser: «For conditional forecasting, i.e. to look for example at the effects of changes in policy, more structural models are needed, but they must fit the data closely and do not need to be religious about micro foundations».