LYRIKER MED KRIMROMAN: Olaf Bull er regnet som en av Norges fremste lyrikere gjennom tidene. Krimromanen hans, «Mit navn er Knoph», er nummer 15. i Dagbladets krimkåring. Foto: NTBs arkiv
LYRIKER MED KRIMROMAN: Olaf Bull er regnet som en av Norges fremste lyrikere gjennom tidene. Krimromanen hans, «Mit navn er Knoph», er nummer 15. i Dagbladets krimkåring. Foto: NTBs arkivVis mer

«Mit navn er Knoph» er Norges 15. beste krimroman

Poeten Olaf Bull skrev også krimgåter.

Det fins mange eksempler på en nær sammenheng mellom poesi og krim. Det mest slagkraftige er kanskje Edgar Allan Poe, en av USAs mest finstemte lyrikere og samtidig nyskapende forfatter av noveller om en detektiv som løser gåter i kraft av sitt intellekt.

Olaf Bull var en stor beundrer av Poe, men tok det knapt på alvor da Dagbladets anmelder Harald Hansen sammenliknet de to dikterne i sin anmeldelse av romanen «Mit navn er Knoph» (1914). Men hvordan hadde det seg at Norges kanskje største lyriker gjennom alle tider skrev en kriminalroman?

Pseudonym
Bull var en mann i konstant pengenød og merket seg hvordan kameraten Sven Elvestad gjorde god butikk med masseproduksjon av kriminalfortellinger. Men Bull stilte store krav til seg selv, og det tok flere år fra han begynte på romanen til den ble trykt som føljetong i magasinet «Hver 8. dag» under tittelen «Mordet på Bygdø. Kriminalroman av Aliquis».

Når Bull brukte pseudonym, var det fordi han hadde debutert til strålende kritikker med «Digte» (1909).

Samme høst som kriminalføljetongen sto på trykk, fulgte han opp med «Nye digte» (1913). Etter at «Hver 8. dag» var ferdig, ble boka solgt til Narvesens Kioskkompani, som utga den under tittelen «Mit navn er Knoph», ei bok som er blitt stående som en klassiker i norsk kriminallitteratur. Romanen ble dessuten utgitt med stort hell både i Sverige og Danmark. Bull begynte også på en krim nummer to, men fullførte den aldri.

Moderne tema
Hovedpersonen i Bulls bok er oppdagelsesbetjenten Hans Bleng, en antihelt som skilte seg fra samtidas litterære etterforskere. Han er ikke barsk og hardtslående, men oppklarer forbrytelsen med logisk sans og en ukuelighet som kunne vært en Columbo verdig.

Forbrytelsen har tilknytning til det moderne, kapitalistiske Industri-Norge og motivet er pengegriskhet og ikke galskap. Åstedet for det utløsende likfunnet er noe så uromantisk som en byggeplass på overklasseforstaden Bygdø.

I sin jakt på den skyldige vandrer Bleng flere runder i den labyrintiske storbyen Kristiania, fra det skumle Grønland til paradegata Karl Johan, fra likhuset på Ankerløkken til kafé Gjeita i Grensen. Menneskene snakker tidas sjargong, enten de tilhører over- eller underklassen.

Bulls bok er en politiroman, der konflikten mellom politiets etterforskning og påtalemaktens krav til bevis er et av flere tema. Elvestad-helten Asbjørn Krag dukker opp i siste kapittel og gratulerer Bleng med resultatet.