Mitt liv som Henki

Henki Kolstad (88) er en av norsk filmhistories mest brukte skuespillere, med 45 filmer på merittlista. Nå kommer filmen om Henkis liv.

Lørdag åpner Norsk filminstitutt utstillingen «Henki på film» i Filmens Hus i Oslo, med bilder og plakater fra filmene Henki Kolstad har spilt i. Samtidig vises dokumentarfilmen «Henki på film» som er laget av Ingerid Nordstrand og Pål Bang-Hansen i NRK. Filmen vises på NRK nærmere jul, i forbindelse med at «Jul i Skomakergata» for siste gang er årets julekalender.

- Jeg er glad og stolt over at dette blir gjort. Det er jo en liten gave til meg, dette her, og det er blitt en fin film, sier Henki.

Gjennombruddet

Sammen med kona Else ønsker han velkommen inn i den romslige stua på Ullern i Oslo. På veggen henger et flott portrett av Henki, en gave fra Se og Hør til 80-årsdagen. På hylla under står flere priser, blant annet Æres-Amandaen han fikk for sin store innsats for norsk film.

- Det var teatret som var årsaken til at jeg fikk min første filmrolle. Jeg begynte tidlig med teater i Inga Bjørnsons barneteater, og som tolvåring fikk jeg en rolle i «Young Wodley» på Nationaltheatret. Selv om man den gangen ikke omtalte barneskuespillere ved navn ble jeg lagt merke til, og etterpå fikk jeg tilbud om å spille skipsgutt i den aller første nordiske talefilmen, «Eskimo» (1930), forteller Henki.

Etter dette kom flere mindre filmroller, før det store gjennombruddet kom med «Kampen om tungtvannet» (1948).

I «Henki på film» har Pål Bang-Hansen snakket med både regissører, skuespillere og kritikere om Henki Kolstads filmprestasjoner. Han blir beskrevet som ekte, troverdig og sympatisk, men i tillegg trekker alle fram hans naturlige spillestil. Og replikkinstruktør var en jobb han gjerne fikk på filmsettet.

- Det kommer nok av at jeg har en naturlig musikalitet i språket. Jeg kommer fra en svært musikalsk familie, vi var sju søsken, men lillebror Lasse var nok den mest utpregede sangeren av oss.

På teater

Sin siste filmrolle hadde Henki som skurken Kongen i «Olsenbandens siste stikk» (1999), imponerende 69 år etter debuten i «Eskimo».

- Hvis jeg hadde fått en forespørsel nå, hadde jeg takket nei, enten det var film eller teater. Nå er det på tide å legge inn årene. Og jeg vet ikke riktig om jeg hadde klart å lære en masse tekst heller, i hvert fall ikke hvis det var en stor rolle.

Men teatret går gjerne både Else og Henki i, sist var de på plass i salen da Edderkoppen Teater åpnet for et par uker siden.

Og lørdag er de selvsagt begge på plass når utstillingen og filmen om Henkis filmliv vises i Filmens Hus.

Samarbeid

- Det beste med alle filmene jeg har vært med i, er alle de fantastiske menneskene jeg har vært så heldig å møte. Når det gjelder film er det ofte sånn at skuespillerne og regissøren får all rosen eller risen, men det er så mange som fortjener å løftes fram. Hvis det er noe som blir til i samarbeid og fellesskap, så er det film!

1951: «Vi gifter oss», regi: Nils R. Müller. <!--/BTEK1--><!--BTEK2-->
1958: «De dødes tjern», regi: Kåre Bergstrøm. <!--/BTEK4--><!--BTEK5-->
1965: «Skjær i sjøen», regi: Knut Andersen. <!--/BTEK6--><!--BTEK7-->
1974: «Olsenbanden møter kongen og knekten», regi: Knut Bohwim.
1948: «Kampen om tungtvannet», regi: Titus Vibe-Müller. <!--/BTEK3--><!--BTEK4-->
1930: «Eskimo», regi: George Schnèevoigt. <!--/BTEK2--><!--BTEK3-->
1964: «Pappa tar gull», regi: Arne Skouen. <!--/BTEK5--><!--BTEK6-->
LANG KARRIERE: Henki Kolstad æres med både utstilling og dokumentarfilm for sin lange og gode innsats for norsk film. Han debuterte som film-skuespiller i «Eskimo» i 1930 og hadde sin siste rolle i «Olsenbandens siste stikk» i 1999. Nå nyter han livet sammen med kona Else hjemme på Ullern. <!--/BTEK0--><!--BTEK1-->