Mitt liv som Lasse

Lasse Hallström skal aldri lage en thriller. Han liker filmer om ekte mennesker. Derfor elsker amerikanerne den svenske regissøren.

Filmatiseringen av John Irvings roman «Siderhusreglene» ble spådd en rekke Oscar-nominasjoner. Når Magasinet møter Hallström er det ikke noe ved ham som skulle tilsi at han nettopp er ferdig med en flere år lang arbeidsøkt. I den hektiske amerikanske filmbransjen er Hallström noe så sjeldent som en avslappet og beskjeden mann uten tro på at han noen gang igjen vil oppnå samme suksess som da han laget «Mitt liv som hund» for femten år siden.

- Var du noen gang redd for at det skulle bli med den, at du skulle bli en «one hit wonder»?

- Jeg var ikke redd. Etter «Mitt liv som hund» slo jeg meg til ro med tanken at jeg antakeligvis aldri kom til å nå slike høyder igjen. Jeg har aldri siden hatt behov for å plante noe

høyere tre. Det var hyggelig å være der oppe, sier han, nesten entusiastisk. Så overtar den svenske jordnærheten igjen.

- Men en blir trøtt av det også.

«Siderhusreglene» av John Irving kom ut i 1985. Historien om gutten som vokser opp på en abortklinikk blir av mange regnet som suksessforfatterens beste. Den er i hvert fall den mest

omdiskuterte. I USA er abortdebatten sterkere enn noen gang.

- Er det feighet som gjør at dere har valgt å tone ned aborttematikken?

Ansiktet til Hallström avslører at spørsmålet både bekymrer og overrasker.

- Mener du den er nedtonet? Jaha, ja. Så tenker han seg om et øyeblikk.

- Jeg ønsket ikke at filmen skulle bli et saksinnlegg. At den hamret på den samme strengen igjen og igjen. I det første manusutkastet jeg leste var det tilfellet.

- Så dette er ikke første gang du snuser på materialet?

- Nei, nei. Allerede for fem - seks år siden ble jeg kontaktet. John Irving hadde også da skrevet manus, som jeg for så vidt likte, men som jeg likevel mente burde endres.

- Hvorfor ble det ikke noe av filmen den gang?

- Fordi jeg var redd. Jeg kunne rett og slett ikke se for meg at jeg skulle fortelle bestselgerforfatter John Irving hvordan han skulle skrive. Da jeg fikk tilbudet igjen for snart to år siden, tok jeg mot til meg og konfronterte Irving med mine tanker og ideer.

- Og hva inneholdt de?

- Jeg var for eksempel veldig skeptisk til de mer bisarre elementene i boka. Ting jeg opplevde som sjokkeffekter bare for effektenes skyld.

- Mange regissører ville synes det var vanvittig å la en forfatter som Irving sjøl skrive manus. Var du noen gang engstelig for at du skulle bli sittende på sidelinjen og at det hele skulle ende opp som en John Irving-film?

- Før jeg møtte ham tenkte jeg mye på det. Men allerede etter det første møtet ble jeg fullstendig overbevist om at det ikke kom til å bli noe problem. Han var overraskende kompromissløs

med sitt eget stoff, langt tøffere enn en hvilken som helst annen manusforfatter ville vært. Jeg opplever Irving som svært tolerant og sjenerøs.

- HVORDAN VAR DET Å JOBBE MED STJERNENE Julia Roberts og

Richard Dreyfuss, som begge har rykte for å være vanskelige å samarbeide med.

- Littegrann. Men det aller vanskeligste med filmproduksjon i USA er businessdelen. Etter ti år er jeg stadig forvirret. I Sverige begrenser det seg ofte til et håndtrykk. I den amerikanske filmbransjen kan en ikke stole på håndtrykket.

- Likevel vil du fortsette å lage film i USA?

- Ja, det vil jeg! Jeg kan ikke forestille meg å reise tilbake til Sverige nå. Det ville føles som et tilbakesteg, et trinn ned på stigen. Likevel er jeg svært bevisst på å holde fantasien om en dag å reise hjem til Sverige i live. Uten den ville jeg kveles langsomt.

Hovedrollen i «Siderhusreglene» spilles av Tobey Maguire, en ung, talentfull skuespiller som Hallström spår en lysende framtid.

- Da jeg laget «Hva er det med Gilbert Grape?» fortalte jeg alle som gad å høre på at den den gang ukjente Leonardo DiCaprio kom til å bli en stor stjerne. Jeg er overbevist om

at Tobey vil nå like langt som Leo.

- KOMMER DU TIL Å JOBBE med din kone Lena Olin snart?

- Ja. Vi jobber med et prosjekt basert på «Sebastians kjærlighet» av danske Vita Andersen. I tillegg til Lena blir William Hurt og Haley Joel Osment, gutten fra «Den sjette sansen», å finne på rollelisten.

- Hvordan blir det å jobbe med din kone?

- Jeg kommer ikke til å blande meg så mye bort i det hun gjør, sier han alvorlig. Så smiler han bredt. - Du vet, det er mye man kan gjøre i klipperommet etterpå.

«Siderhusreglene» hadde premiere 4. februar.

Filmografi

«Siderhusreglene»

(«The Cider House Rules» 1999)

«Elsk meg eller stikk»

(«Something to Talk About» 1995)

«Hva er det med Gilbert Grape?»

(«What's Eating Gilbert Grape?» 1993)

«En svigersønn uten like»

(«Once Around» 1991)

«Mer om oss barn i Bullerbyn» (1987)

og «Alla vi barn i Bullerbyn» (1986)

«Mitt liv som hund» (1985)

«En hane i kurven» («Tuppen» 1981)

«Jag är med barn» (1979)

«ABBA: The Movie» (1977)

«En kille och en tjej» (1975)

«Ska vi gå hem till dej eller till

mej eller var och en till sitt?» (1973)