OPPFØLGEREN: - Om Nerdrum skulle vinne fram i lagmannsretten, vil det skje på tross av — ikke på grunn av — han og hans støttespilleres utrettelige selvrettferdighet. Foto: Scanpix
OPPFØLGEREN: - Om Nerdrum skulle vinne fram i lagmannsretten, vil det skje på tross av — ikke på grunn av — han og hans støttespilleres utrettelige selvrettferdighet. Foto: ScanpixVis mer

Mitt livs kamp 2

Odd Nerdrum gjør sitt livs rolle når han møter til ankesaken om skatteunndragelse i dag.

Helt siden studietiden har Odd Nerdrum inntatt outsiderrollen. I alle fall slik historien framstilles i dag. Bruddet med medstudentene og lærerne ved Kunstakademiet er malerisk beskrevet i biografien om ham på nettstedet til The Nerdrum Institute - som han nå for øvrig også ligger i rettstvist med. Under et besøk i Stockholm brøt han ut fra studentflokken som sto og beundret Andy Warhol og Roy Lichtenstein på Moderna museet som representerte den, for nordmennenes del, «sent ankomne modernismen» - og dro heller til Nasjonalgalleriet. Der ble han stående, «forhekset», av Claudius Civilis - og overbevist om at han måtte lære seg å male som Rembrandt. Dette likte ikke studentene og lærerne, som ikke behersket de gamle maleteknikkene, og som syntes prosjektet hans var «kvalmende og reaksjonært».

Beskrivelsen er symptomatisk for den selvforståelsen Nerdrum og alle hans støttespillere dyrker i offentligheten. Omverdenen - altså de som er uenige med ham - dyttes alltid inn i rollen som de smålige medstudentene og lærerne fra Kunstakademiet. De tar bolig i alle motstandere, også Skatt Øst som etter en årelang prosess fikk ham dømt i Oslo tingrett på seinsommeren i fjor for skatteunndragelse. Han skal ha solgt bilder for 14 millioner kroner uten å skatte av dem, og ble dømt til to års ubetinget fengsel for grovt skattesvik. Dommen slo ned som en bombe, men det er verdt å merke seg at maksstraffen for grovt skattesvik er seks års fengsel. Når Nerdrum møter til ankesaken i Borgarting lagmannsrett i dag, har han tilbakelagt et snaut år hvor han har framstilt seg som en forfulgt uskyldighet - blant annet i et tv-intervju hos Fredrik Skavlan. Ironisk nok endte også Skavlan opp som skurk i fortellingen om Odd Nerdrum, fordi kunstnerens intervju - som alle andre - ble redigert før sending. Han fikk ikke utbrodere argumenter som at «dersom jeg hadde stemt Arbeiderpartiet, ville jeg ikke blitt dømt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi unner selvsagt Nerdrum en ankesak, og for alt vi vet vil det komme fram nye opplysninger. Nerdrums advokat Pål Berg - som har overtatt etter Tor Erling Staff - hevder at Nerdrum har skattet av samme beløp flere ganger. Det samme ble riktignok hevdet i tingretten, men det er grunn til å tro at forsvaret har gått grundigere til verks rundt dette. Nerdrum tok i mars i år ut søksmål mot Skatt Øst fordi han ikke aksepterer at han er ilagt skatt og straffeskatt for salg av malerier i utlandet. Men om Nerdrum skulle vinne fram i lagmannsretten, vil det skje på tross av - ikke på grunn av - han og hans støttespilleres utrettelige selvrettferdighet. Det er vanskelig å glemme utsagn fra forrige runde i retten som at å fengsle Nerdum ville være som å sette en «påfugl i hønsebur». En logikk som skulle tilsi at kunstneren er hevet over loven.

Konflikter i kunstlivet er riktignok preget av en svært aggressiv retorikk, der folk nærmest uten forvarsel kaster seg over motstanderen og biter offeret i ansiktet. Nerdrum har fått sin andel. Bitterheten dette har skapt hos ham ser imidlertid ut til å ha utviklet seg til en nærmest sykelig monoton, angstbitersk holdning hos den suksessrike, velbeslåtte Nerdrum. Det er trist, samtidig som det bidrar til inntrykket av en fordreid virkelighetsoppfatning.

Slik er han blitt sin egen verste fiende. Det er fristende å ønske forsvaret lykke til i lagmannsretten, for det trenger de.