Mitt navn er Blaise, Modesty Blaise

Etter 40 år i bransjen danker actionheltinnen Modesty Blaise fortsatt ut sine mannlige motstykker.

13. mai var det nøyaktig 40 år siden den første Modesty Blaise-stripa, «La Machine», ble trykt i London-avisa Evening Standard. Serieskaperen Peter O'Donnell, som tidligere hadde hatt suksess med tegneseriene Garth og Romeo Brown, hadde lenge tygd på ideen om å lage en kvinnelig actionhelt. Ideen manifesterte seg en kveld da han feilskrev ordet «modestly» på et Garth-manuskript, og Modesty var dermed en realitet. Sammen med serietegner Jim Holdaways karakteristiske strek, utviklet han Modesty Blaise til raskt å bli en internasjonal suksess.

I Norge startet Modesty Blaise i 1974 som en serieføljetong i «Agent X9», og der har den siden vært en av de mest populære seriene. Siden 1988 har også Egmont Serieforlaget trykt opp Modesty Blaise-album i kronologisk rekkefølge.

PETER O'DONNELL

har måttet tåle mange ulike sammenlikninger av sin kvinnelige seriefigur opp gjennom åra. En av de mest åpenbare er framstillingen av Modesty Blaise som et kvinnelig motstykke til James Bond. Dette har forfatteren ved flere anledninger gitt sterkt uttrykk for at han misliker. Ifølge ham er Modesty Blaise ingen spion, og svarer ikke for andre enn seg selv.

Men på tross av O'Donnells sterke motforestillinger, er det mange klare likhetstrekk mellom den britiske agenten og actionheltinnen. Begge to innehar enorme fagkunnskaper og snakker flere språk flytende, og de er begge utmerkede utøvere av en rekke kampsporter. I tillegg er de begge snobbete dandyer, med en glamorøs livsstil og stor appetitt på det motsatte kjønn.

Noe av det som gjør Modesty Blaise til en suksess, er det faktum at hun ikke er perfekt. På lik linje med mange mannlige actionhelter har hun flere graverende karaktersvakheter. Hun er hevngjerrig og humørsyk og går ikke av veien for å bryte moralske barrierer hvis det gagner oppdraget hennes. Hun legger heller ikke skjul på at hennes rikdom er tuftet på ei fortid som tyv og svindler.

SOM SÅ MANGE ANDRE

actionhelter og superhelter, har Modesty Blaise en «sidekick». Han heter Willie Garvin, og er en lyslugget, munter og robust fyr med utpreget cockneydialekt. Helt siden hun kjøpte ham ut av et fengsel i Saigon i 1956, har han vært hennes trofaste høyre hånd.

Allerede som 17-åring tok Modesty Blaise over forbrytersyndikatet The Network, som hadde base i Tanger. Side om side med Willie Garvin gjorde hun seg rik på kunsttyveri, industrispionasje og andre hvitsnippforbrytelser. I seks år kjempet de sammen, blødde sammen og pleide hverandres sår, før de oppløste The Network i 1962, for å trekke seg tilbake til et penthouse ved Hyde Park, og puben The Treadmill, ved Themsen.

Willie Garvin er den eneste personen som har fått et ordentlig innblikk i Modestys private sfære. Han kjenner til hennes svakheter, og vet hvilke demoner som rir henne. Blant annet sliter Modesty med en voldtektsepisode fra barndommen, da hun var ei foreldreløs jente i en flyktningleir på Balkan. Denne episoden har satt dype spor i livet hennes, og er grunnen til at hun alltid kompromissløst tar opp kampen mot prostitusjonsindustrien.

Forholdet mellom Willie Garvin og Modesty Blaise er helt unikt, og selve grunnlaget for seriens eksistens. Modesty og Willie er sjelefrender, som ikke kan leve uten hverandre, men de har aldri innledet noe kjærlighetsforhold på det kjødelige plan. Likevel er det ikke til å legge skjul på at den sterke forbindelsen mellom de to hindrer dem fra å binde seg varig på hver sin kant.

AVISSTRIPENE

med Modesty Blaise ble så populære de første åra at en film med samme tittel hadde premiere allerede i 1966. Filmen ble regissert av den berømte regissøren Joseph Losey, manusutgangspunktet var skrevet av O'Donnell selv og hovedrollen ble spilt av den italienske skuespilleren Monica Vitti, som så ut som en tro kopi av Modesty Blaise. Men på tross av gode forutsetninger, endte filmen med å bli en katastrofe. I trendy og tidsriktige 60-tallsomgivelser framsto Modesty Blaise som en komisk og fjollete bimbo, utkledd som blondine for anledningen. Saken ble ikke noe bedre av at Vitti ikke kunne et ord engelsk, og måtte stotre seg gjennom de flåsete replikkene. Willie Garvin, som ble spilt av Terence Stamp, en av britisk films mest kjente skuespillere på den tida, gjør også en middelmådig jobb og framstår som en tannløs og kjedelig playboy.

Hele filmscenarioet ender med at Modesty Blaise og Willie Garvin sitter i strandkanten etter at de har bekjempet skurkene, og synger om å slå seg til ro med hverandre og felles barn. Rent filmteknisk glir filmen rett inn blant hippe 60-tallsfilmer, med flott foto og mye lekker design, men den har overhodet ingenting med figuren Modesty Blaise å gjøre.

SELV OM MODESTY

har glimret med sitt fravær på filmlerretet etter dette, har Peter O'Donnell vært en produktiv mann på skrivefronten. Hele elleve romaner og elleve noveller er blitt utgitt, i tillegg til 95 tegneserier og fire spesialserier. I romanene får man et nærmere forhold til Modesty som person, og mange sider ved hennes karakter kommer mye tydeligere fram. Peter O'Donnell har stor sans for å beskrive detaljer, noe han gjør på en fremragende måte. Særlig Modestys og Willies mange kampscener blir gjengitt på en utrolig fascinerende måte.

Forfatteren er dessuten kjent for å gjøre grundig research før han setter i gang skriveprosessen, så det er mange momenter som kan hektes opp mot virkeligheten.

Det som likevel krydrer historiene mest, er det interessante persongalleriet rundt den dynamiske duoen. Sir Gerald Terrant i den britiske etterretningstjenesten er en nær venn av Modesty og Willie, og det er ofte han som sender de to ut på oppdrag. Dessuten er Modestys tjener Weng, agenten Maud Tiller, Fraiser, lady Janet Gillian og dr. Giles Pennyfeather alle navn som dukker opp med jevne mellomrom i serien, og som man etter hvert får god kjennskap til.

AV FRYKT FOR HVA

som kan skje med Modesty Blaise i ettertid, har forfatteren tatt den tunge avgjørelsen å ta livet av sine kjære helter i den siste utgitte novellesamlingen, «Kobrafellen», som kom ut i 1996. I denne historien har Modesty og Willie rukket å passere 50 år, og de har begge levd et spennende og innholdsrikt liv. På et siste oppdrag blir de nødt til å bøte med livet for å redde noen av sine nærmeste venner. Selv om en av dem har muligheten til å slippe unna, så er det aldri noe alternativ.

At den ene skal fortsette uten den andre er selvfølgelig helt utenkelig for duoen, og derfor står de lojalt side ved side, helt til siste slutt.

På denne måten har Peter O'Donnell sikret seg mot at noen kan vanære Modesty Blaises figur etter hans død. Helt fram til 2001 forsatte han å lage tegneserien, men med historien «Zombien» var det slutt, og nå har han pensjonert seg helt. Men selv om det ikke blir mulig å følge Modesty Blaise og Willie Garvin på nye eventyr, lever de fortsatt videre i mange tusen serieentusiasters hjerter.

FAKTA

Modesty Blaise

Britisk seriefigur, skapt i 1963.

Forfattet av Peter O'Donnell.

Tegnet av Jim Holdaway fram til 1970. Tegnet av Enrique Romero 1970- 79 og siden av Burns, Wright og Colvin.

Det er utgitt 11 romaner og 11 noveller, 95 tegneserier og fire spesialserier.

Siste bok kom i 1996, siste seriestripe i 2001.

En Modesty Blaise-film med samme navn kom i 1966.

Det eksisterer også en tv-seriepilot fra 1982.

Ny film laget i 2002, finnes bare på video.

Quentin Tarantino skal lage manus til en ny kinofilm.

Modesty Blaise-bøkene

«Modesty Blaise» (1965)
«Operasjon Sabeltann» (1966)
«Modesty Blaise & Lucifer» (1967)
«En smak av død» (1969)
«Farlig gull» (1971)
«Bit for bit» (1972)
«Falske engler» (1973)
«Jungeldød» (1976)
«Dragens klo» (1978)
«Tvillingmorderne» (1981)
«Operasjon Morgenstjerne» (1982)
«Dødmannsknappen» (1985)
«Kobrafellen» (1996)

<B>STÅLBARSK:</B> Ingen over...
...ingen ved siden...
...I 40 år har Modesty Blaise...
...danket ut både mannlige skurker og mannlige actionhelter.