SPEKULERER: Kan geopolitiske hensyn også ha vært en del av de interne diskusjonene i Nobelkomiteen ved tildelingen av prisen til Mo Yan? At det overhodet ikke har skjedd, tror jeg er vanskelig å fastslå bombastisk, mener Civitas Bård Larsen. Foto: AP / NTB Scanpix
SPEKULERER: Kan geopolitiske hensyn også ha vært en del av de interne diskusjonene i Nobelkomiteen ved tildelingen av prisen til Mo Yan? At det overhodet ikke har skjedd, tror jeg er vanskelig å fastslå bombastisk, mener Civitas Bård Larsen. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Mo Yan og Partiet

Det jeg har gjort, er å pirke borti sider ved Mo Yan som illustrerer hvor vanskelig det er å være intellektuell og kunstner i et diktatur.

Inger Bentzrud skriver i en kommentar i Dagbladet at det for tiden debatteres om nobelprisen i litteratur til Mo Yan er fortjent eller ikke, der hun blant annet referer til undertegnede.

Jeg mener ikke at Nobelprisen i litteratur til Mo Yan er ufortjent. Tvert imot gratulerer jeg ham med prisen, ettersom jeg ikke har noen grunn til å betvile Nobelkomiteens evne til å ta gode avgjørelser basert på skjønnlitterære kriterier. Alt dette står i kronikken jeg skrev i Aftenposten. Det kan og bør heller ikke være slik at Nobelprisen kun deles ut til plettfrie forfattere med «de rette» meningene. Litteraturhistorien er full av glimrende forfattere som har trådt feil i det politiske liv.

Inger Bentzrud viser til mitt spørsmål om hvorvidt prisen ble gitt for å balansere mot Liu Xiaobos fredspris. Dette er tatt ut av sin sammenheng. Det jeg peker på, er at utdelingen av Nobelprisen - i tillegg til litterære kvaliteter - også inneholder enkelte elementer av strategi og politikk. Komiteen tar for eksempel åpenbart hensyn til geografi og kjønn. Kan geopolitiske hensyn også ha vært en del av de interne diskusjonene i komiteen? At det overhodet ikke har skjedd, tror jeg er vanskelig å fastslå bombastisk. Men jeg vil likevel gi Bentzrud rett i at måten jeg formulerte meg på, kan oppfattes som om jeg mener at dette skulle være et hovedspor. Det avkreftes herved.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatten om Mo Yan utviklet seg ganske forutsigbart. Særlig fra enkelte kinesiske dissentere er tonen hard: Er du ikke glødende kritisk og helst i fengsel, er du en medløper. Andre igjen misliker at problematiske sider ved forfattere som omsvermes av autoritære regimer belyses. Som om deres litterære kvaliteter forringes ved at man påviser forhold som ikke klinger helt musikalsk.

Det jeg har gjort, er altså å pirke borti sider ved Mo Yan som illustrerer hvor vanskelig det er å være intellektuell og kunstner i et diktatur. Jeg har bl.a. stilt spørsmål ved hans medlemskap i Partiet, hans offentlige rolle som nestleder i den regimestyrte forfatterforeningen, hans avvisning av dissidenter og hans bidrag til jubileet for Maos tale, som hevdet at kunstnere som ikke innordnet seg i den revolusjonære agitasjonspropagandaen, måtte straffes.

Mitt inntrykk er at Bentzruds syn på Mo Yan fremstår som noe ukritisk. I alle fall i forhold til internasjonal presse, hvor jubelen over tildelingen i større grad vektes mot et visst forbehold.

Mo Yan fremstår som en balansekunstner, der er jeg enig med Bentzrud. Men der hun hevder at Mo Yan trår feil i den forstand at bøkene hans blir stanset, spør jeg altså om han også trår feil i sine prioriteringer vis a vis det kommunistiske ettpartisystemet? Vil Mo Yans litteratur nødvendigvis bli skadelidende av at slike spørsmål stilles?

Følg oss på Twitter