Mobb en blondine

GRAND PRIX: Hvis musikkjournalist Anders Grønneberg er representativ for Dagbladet, er det nå fritt frem å mobbe blondiner i avisen.

I sin anmeldelse av årets melodi grand prix-låter, stempler Grønneberg den svenske deltakeren Charlotte Perrelli som en «blond bimbo». Perrelli er en ypperst profesjonell artist, med en klokkeren røst og allerede en seier i den internasjonale grand prixfinalen på cv-en. Hennes bidrag er en proft produsert moderne poplåt, men om man liker selve melodien kommer selvfølgelig an på ens personlige smak.

Grønneberg på sin side oppsummerer Perrellis kvalifikasjoner på denne måten overfor Expressen: «En vampig, snuskig billig svenske.» Grønneberg sier ingenting om Perellis stemme. Han mener derimot at blonde kvinner kan kritiseres utelukkende på grunn av sitt utseende. Grønneberg sammenligner også Perrelli med den norske pornoskuespilleren Tanya Hansen, helt klart med det formål å trekke den svenske artisten ytterligere ned i søla. Hansen er en hardt arbeidende og svært vellykket skikkelse innenfor sin bransje.

At man kritiserer noen bare ved å sammenligne en med en annen person som ikke har gjort noe galt, sier en del om grunnleggende fordommer.

Grønneberg er i en merkelig posisjon som Dagbladets utsendte grandprix-reporter som ikke liker melodi grand prix. Han har tydeligvis heller ikke noe særlig til overs for blondiner, svensker eller pornoskuespillere, muligens heller ikke for kvinner som ønsker å gjøre seg gjeldende generelt.

Etter at Perrelli ble opprørt over uttalelsene, svarte Grønneberg følgende: «Dersom hun greier å ta dette personlig, så har hun mer å stri med enn man skulle tro.» I så måte kan Grønneberg putte meg inn i samme kategori av personlig forstyrrede som Perrelli, for jeg blir også opprørt når noen sjikaneres bare fordi man er den man er, enten det er fordi man er svart, homo, funksjonshemmet eller blondine.