Mobbes av læreren

«Dette er en vi kan kalle en neger» sa læreren og pekte på den afrikanske niendeklassingen. «Hvorfor kan ikke folk bare slutte å bruke ordet ’neger’? For meg er det sårende», sier eleven på en skole utenfor Oslo.

Når emner som slavehandel og terrorisme tas opp i klassen, vendes blikkene mot henne. Også lærerens blikk. Mange elever med minoritetsbakgrunn må svare for bombingen av tvillingtårnene 11.september. De må stå til rette for korrupte, afrikanske statsledere og blir konfrontert med terrorhandlinger begått av forskrudde mennesker i islams navn. Og de må finne seg i å bli kalt neger, selv når de forklarer at de opplever betegnelsen som nedverdigende. Det er ikke i hovedsak medelevene som står bak mobbingen – det er læreren! Det kommer frem i rapporten «Barn i Norge» som organisasjonen Voksne for Barn gir ut i morgen.

Det mangler ikke på gode intensjoner fra myndighetene når det gjelder barn og unge med minoritetsbakgrunn; Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering, stortingsmelding nr. 49, «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse» og «strategiplan for likeverdig utdanning i praksis» presenterer et knippe. Når vi leser disse i og for seg gode dokumentene, tas det for gitt at voksnes holdninger er stuerene. Det sies mye fint om betydningen av å forebygge og slå ned på rasistiske holdninger og trakassering de unge i mellom. At lærere og andre voksne ansvarspersoner kan ha uakseptable holdninger og stå bak mobbing av barn og unge med minoritetsbakgrunn direkte eller indirekte, nevnes ikke med et ord. Dermed uteblir også tiltakene.

Fortellingene om unge som trakasseres av lærerne sine er mange. Rapporten «Ung, svart og norsk» (Omod) forteller blant annet om Hassan, som ble sendt til fem spesialskoler av læreren sin. Hver gang kom han i retur med de beste skussmål og beskjed om at han ikke hadde noe på en spesialskole å gjøre. «Jeg ville jo bare gå på den skolen – det er der jeg hører til – men han (læreren, red.anm.) ødela alt. Jeg er ikke den personen han beskriver, i følge spesialskolene», forteller han.

I alle mobbesakene organisasjonen African Youth har vært involvert i, har lærere indirekte eller direkte vært årsak til mobbingen, kan de fortelle. Det er på tide å stikke fingeren i jorda for å finne ut hvordan man skal fortsette arbeidet mot mobbing og diskriminering i skolen. Ingen mobbeprogram i verden hjelper dersom lærerne forårsaker eller legitimerer mobbingen!

Feltarbeid gjort blant enslige, mindreårige asylsøkere i Oslo og London (Barn i Norge 07, Karin Harsløf Hjelde og Claire Mock-Muñoz de Luna) viser at de er spesielt motivert for å ta seg utdanning. Derfor holder mange av dem ut måneder og år i klasserommet – uten å forstå noe av det som foregår. For å ikke bli sett på som dumme, eller avbryte undervisningen i klassen, vil de vanligvis ikke spørre men i stedet gjette seg til hva som blir sagt. Mange forsøker å gjemme seg bort og sitter musestille for å unngå å bli spurt om noe. De skulle hatt kongens fortjenestemedalje for sin tålmodighet. Det er ufattelig at vi ikke evner å gi dem den norskundervisningen de trenger for å ha en reell sjanse til å henge med. Statistikk fra IMDI viser at mellom 80 og 90 prosent av enslige mindreårige asylsøkere får opphold i Norge. Likevel lar vi dem pine seg gjennom skolehverdagen som tapere. Ansvaret for og følgende av et vitnemål med bunnkarakterer må de bære selv. Dette er unge mennesker som mest av alt ønsker å få seg utdanning, tjene egne penger og bidra til fellesskapet. I Stortingsmelding 49, «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse» lover regjeringen at skole og utdanning, og tilpasset opplæring etter elevenes ulike forutsetninger, skal prioriteres høyt, nettopp for å unngå å skape tapere. Første steget mot en individuell tilpasset opplæring må være at elevene skjønner språket undervisningen foregår på.

Barn og unge med minoritetsbakgrunn ber ikke om spesialbehandling. De ønsker de samme mulighetene for å lykkes som andre barn og unge. For at de skal få det, kan det hende de likevel må få noe ekstra – som styrket språkundervisning. Et læringsmiljø uten mobbing og trakassering i burde være en selvfølge. Dokumentasjonen på at elever med minoritetsbakgrunn mobbes av lærene sine, bør få lærerstanden til å gå i seg selv og rette blikket innover.