IKKE OFFER: Den eneste som ikke skal ta ansvar for situasjonen utover det å si ifra, er den som blir mobbet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Tomas Bertelsen / NTB Scanpix
IKKE OFFER: Den eneste som ikke skal ta ansvar for situasjonen utover det å si ifra, er den som blir mobbet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Tomas Bertelsen / NTB ScanpixVis mer

Mobbing kan gjøre deg sterkere

Jeg visste at fra nå av var det ingenting som kunne skremme meg. Tålte jeg dette, tåler jeg alt.

Meninger

På barneskolen ble jeg dunket så hardt og ofte i asfalten at jeg fikk langvarig hjernerystelse. Alle slagene mot magen førte etter hvert til at jeg bæsjet blod. Likevel har disse opplevelsene gitt meg en mental styrke jeg har nytt godt av resten av livet.

Jeg har lenge tenkt på å skrive denne kronikken. Like lenge har jeg funnet unnskyldninger for å la være. Men her om dagen ble jeg oppmerksom på myndighetenes siste antimobbetiltak: nullmobbing.no. På nettsida fant jeg en rekke råd om hva skole, foreldre og venner skal gjøre om de oppdager mobbing. Det er vel og bra. Problemet er at den eneste som ikke skal ta ansvar for situasjonen utover det å si ifra, er den som blir mobbet. Det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Ved å frita dem for ansvar tar vi samtidig fra dem nøkkelen til bedring. Når vi bare fokuserer på å få slutt på mobbingen glemmer vi det viktigste, nemlig å bygge opp den som blir mobbet. Det blir som å slokke en brann og glemme å gjenreise huset.

IKKE ET OFFER: I det samme vi inntar offerrollen overgir vi makten til andre, skriver Torkil Færø. 
IKKE ET OFFER: I det samme vi inntar offerrollen overgir vi makten til andre, skriver Torkil Færø.  Vis mer

Selv om mobbingen opphører er bare halve jobben gjort. Problemene som kanskje var grunnlaget for mobbingen forsvinner ikke av seg selv. Mange fortsetter med lav selvfølelse og liten kontroll over tilværelsen. De kan være utsatt for omsorgssvikt av varierende karakter, fra daglig kritikk til alvorlige overgrep. Noen oppfører seg slik at de har vansker med å bli likt. Mange lar frykten for andres meninger bestemme egne valg. De tillater familie, venner, skole, arbeidsgivere og kolleger å behandle dem dårlig, siden det grunnleggende problemet ikke er løst.

Det kan være at vi må være litt tøffe for å være snille: Den mobbede bør ikke bare støttes i å være der de er, men støttes i å bli den de ønsker å være. Ved fokusert arbeid på styrking av selvfølelse og egenverd kan vi hjelpe dem å frigjøre seg fra å vurdere sin egen verdi ut fra andres aksept. Vi vet at mobbingens kraft livnærer seg av den utvalgtes underdanighet og respekt. Lykkes vi med snuoperasjonen forsvinner denne næringen. Og motstandskraften den mobbede opparbeider seg i prosessen gjør det lettere å takle framtidige vanskeligheter.

Jeg er dypt skeptisk til å identifisere mobbede som offer. I det samme vi inntar offerrollen overgir vi makten til andre. Offerrollen passiviserer og er vanskelig å komme seg ut av.

Det er ingenting positivt med mobbing. Likevel er det mulig å få noe positivt ut av den. Da jeg lå der med hodet klemt mot asfalten tenkte jeg hele tiden på noe jeg hadde hørt en gang: «Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere.» Da mobbingen omsider ble oppdaget og jeg fortsatt mente at jeg var blitt sterkere, opplevde jeg at folk ikke trodde meg. Selv i voksen alder ser folk litt brydd ned og tenker overbærende at «det er nok hans forsvarstaktikk mot det utålelige». Det skal liksom ikke finnes noen mulighet for å komme styrket ut av slike traumer. Men selv visste jeg at fra nå av var det ingenting som kunne skremme meg, jeg hadde fått min dose bank og overlevd. Tålte jeg dette, tåler jeg alt.

Forskning viser at posttraumatisk vekst er like vanlig som posttraumatisk stress. Forskningen benekter ikke de negative aspektene, men peker på at vi kan snu det destruktive traumet om til noe konstruktivt. Professor Stephen Joseph skriver i boka «What doesn't kill us» at motstand virker som en katalysator for personlig og positiv forandring. Traumet trenger ikke å ødelegge ditt liv, men kan tvert imot forbedre det. Dette er det viktig å være klar over! Om vi tror at den eneste utveien er nedenom og hjem, så er det fort der vi havner. Psykologen Abraham Maslow sa at menneskets viktigste læringserfaringer kommer gjennom tragedier, død og andre traumer.

Vi er mange som har blitt sterkere som resultat av mobbing. For eksempel har John Arne Riise, Morten Harket og Erling Kagge gjennomlevd mobbing og funnet sin vei ut av det. Motstanden de har møtt og taklet har gjort dem kreative, ressurssterke og svært motstandsdyktige. Selv om jeg ikke har nådd Sydpolen eller fylt arenaer med fotball eller musikk, har jeg likevel opplevd at jeg har styrt livet mitt dit jeg ville. Og dette er hva egne opplevelser og et halvlangt legeliv har lært meg om takling av mobbing:

1. Ikke aksepter andres negative karakteristikker av deg som sannhet. Finn dine styrker og fokuser på dem.

2. Bruk tid og krefter på egne interesser, så selvbildet ditt ikke avhenger av andres dagsform og frustrasjonsnivå.

3. Livet ditt er for dyrebart og fullt av muligheter til at du kan tillate andre å stå i veien for deg.

Etter å ha blitt knust av massiv motstand gjennom mobbing, må vi plukke opp bitene og gjenskape oss selv. Sterkere og enda bedre enn vi var. Det er fullt mulig. Det krever tålmodighet og daglig fokus. Det koster sannsynligvis like mye krefter og tar like lang tid å bli god til å bestemme over seg selv som å bli en god musiker, fotballspiller eller polfarer.

Kanskje vi som har gjennomlevd mobbing og kommet styrket ut av det kan hjelpe? Om du vil frigjøre deg fra mobberne bør du lytte til dem som har klart det.

Til deg som blir mobbet: Gi mobberne en overraskelse til høsten! Bruk sommerferien til å øve på at andres ord og handlinger ikke skal definere hvem du er.

Som Eleanor Roosevelt (som ble mobbet) så treffende sa det: «Ingen kan få deg til å føle deg mindreverdig uten ditt eget samtykke.»