Moby

Tilbake på rett spor.

CD: Det var med en viss skepsis jeg gikk i gang med å høre på den ferske plata til Moby, men jeg ble ikke skuffet. Snarere, jeg vil si at jeg ble positivt overrasket, for «Last Night» er en av hans bedre utgivelser. Debuten «Moby» fra 1992 er en klassiker. Den 15 år gamle skiva viste at den amerikanske elektropunkeren klarte å krysse de fleste spor og fange opp tidsånden fra flere scener. Det endelige gjennombruddet kom med «Play» (1999), men på det tidspunktet var han likevel tungt befestet i store deler av det musikkinteresserte publikummet. Moby appellerte til folk i flere leirer og ble respektert som en annerledesartist.

Men så gikk lufta ut av Moby. Han satset på sin egen, begredelige vokal og rotet seg bort i ambient møl. Heismusikk ville vært en hedersbetegnelse på deler av hans produksjon. Derfor er det gledelig at den særegne og tidvis geniale artisten er tilbake i ordentlig form. Han holder kjeft og overlater sang og rap (med bl.a Grandmaster Caz fra Rappers Delight og Sylvia fra Kudu) til sløye beats, duvende ambience og elektronikapop. Lekent og dansbart er to stikkord. På albumet samarbeider han med Dan Grech (Radiohead og Scissor Sisters), og det har vært fruktbart.

På «Last Night» trekkes linjene tilbake til 90-tallet og han revitaliserer seg selv. Moby er tilbake, levende og kreativ.

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix Vis mer